Tar Gud inn i terapirommet

Å snakke om tro og sitt forhold til Gud kan hjelpe dypt deprimerte pasienter hvor tidligere behandling ikke har virket, viser en ny undersøkelse. Resultatet er oppsiktsvekkende, siden Gud og tro tradisjonelt sett ikke har hatt plass i terapirommet.

En doktoravhandling utført av psykolog Gry Stålsett ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo, viser at 36 av 40 pasienter kommer tilbake i jobb etter ett år. De gode resultatene holder seg i flere år etterpå.

Kutter medisiner. Det banebrytende opplegget kalles Vita-modellen, og en stor andel av pasientene behandlet med denne metoden fikk betydelig mindre angst og depresjonen, og flere sluttet med medisiner. Resultatene er mye bedre enn med tradisjonelle behandlingsmetoder for denne gruppen deprimerte.

Behandlingen er intensiv og går over tre måneder, skriver forskning.no. Opplegget ble utviklet for drøyt ti år siden i behandlingsmiljøet ved Modum Bad i Buskerud. Arkitektene var psykolog Gry Stålsett, psykiater Arne Austad og teolog Leif Gunnar Engedal.

Behandlingen tar utgangspunkt i det faktum at pasientenes forestillinger om Gud finnes, og at de påvirker hvordan de opplever livet. I stedet for å se bort fra disse gudsforestillingene som uvitenskapelige, prøver man å bruke dem til å hjelpe pasientene til å mestre livet bedre.

– Vi skjelner mellom Gud som objektiv eksistens og pasientenes psykologiske bilde av Gud – du kan gjerne si at vi skjelner mellom Gud og gud, sier Stålsett til Vårt Land.

LES MER: I mandagens papirutgave av Vårt Land kan du lese et større intervju med Gry Stålsett.

Åpner opp. – Gud er et sentralt begrep i vår kultur. Alle har et forhold til begrepet enten du er positiv, likegyldig eller avvisende. Det finnes også mye klinisk dokumentasjon på at Gud er et objekt vi knytter følelser til. Når vi spør om Gud, åpner det seg mange ting i livshistorien på godt og ondt om eget følelsesliv, sier Stlåsett til forskning.no.

Og å snakke om slike eksistensielle og religiøse temaer har altså stor effekt.

Må være bevisst. Hva er så forskjellen mellom denne nye formen for terapi og det å få sjelesorg hos presten? Stålsett mener forbønn, sjelesorg eller et ord for dagen kan hjelpe mange, men at det er en fare for at sentrale tema verken oppdages av terapeuten, presten eller pasienten selv, sier Stålsett.

Hun påpeker at terapeuten ikke trenger å være troende. Poenget er ikke hva terapeuten tror, men hva pasienten tror.

– Men det er grunnleggende at terapeuten har et bevisst forhold til eget ståsted og egne følelsespsykologiske reaksjoner, sier Gry Ståsett.

Ifølge Stålsett kan Vita-modellen lett overføres fra miljøet på Modum Bad til andre psykiatriske institusjoner og polikliniske virksomheter.

LES MER: I mandagens papirutgave av Vårt Land kan du lese et større intervju med Gry Stålsett.