Nyheter

Syv millioner på vandring i Europa

I Budapest blir de straffet for å sove ute. I Hamburg får de tak over hodet.

– Når dere diskuterer romfolk i Norge, ser dere det samme fenomenet som vi ser i Tyskland, sier Ulrich Hermannes.

Som leder av Bymisjonens arbeid blant hjemløse i Hamburg har han sett antallet ikke-tyskere som lever i ekstrem fattigdom i den tyske byen øke kraftig de siste årene.

– Det må være politikernes ansvar å løse dette, sier Hermannes.

Økningen sees ikke minst på antall senger som byens politikere har tilbudt de fattige i vinterhalvåret, slik at de skal slippe å sove ute. For noen år siden hadde de 150 senger. I fjor var det langt over 1.000 som bodde i «hotellet for de takløse».

2011. Omlag syv millioner mennesker er fattigdomsmigranter i Europa, forteller Hermannes, og sier de i hovedsak kommer fra tre land: Romania, Bulgaria og Polen. Dette er ikke innvandrere som nødvendigvis ønsker å slå seg ned permanent, men mennesker som leter etter muligheter i et nytt Europa.

Flyttingen startet da Polen trådte inn i EU i 2004. Tre år senere, i 2007, ble Romania og Bulgaria med i EU. Så slo den først finanskrisen til, og deretter den siste økonomiske krisen i Sør-Europa.

– I 2011 begynte vi å se at situasjonen endret seg her i Tyskland. Da kom det mange rumenere og bulgarere, og de reiste til steder der det aldri hadde vært mennesker som levde på gaten tidligere, sier Hermannes.

Tidligere hadde de ulike nasjonale gruppene holdt seg til et knippe byer. For eksempel var München et sted med mange bulgarere og Berlin et sted med mange polakker.

– Men de siste par årene har stadig flere byer opplevd det samme, og folkegruppene er mye mer spredt.

– Hvorfor vil de til Tyskland?

– Tyskland blir fortsatt sett på som et sted med muligheter, og derfor kommer mange hit for å søke etter jobb, lovlig så vel som i det svarte markedet, sier han.

LES MER: Politikerne uten tiltak for de aller fattigste

Livsmønster. Hermannes sier den sosiale nøden er strukturelt betinget. De fattige som tigger på gaten i Hamburg representerer en form for livsmønster som er en naturlig forlengelse av de politiske strukturene: EU, EØS-avtalen og Schengen-samarbeidet har gjort Europa til et kontinent hvor både mennesker og penger kan reise fritt fra Norge til Tyskland til Ungarn. Den sosiale nøden som utspiller seg på Hamburgs gater er derfor konsekvensen av at flere enn såkalt «high-skill» arbeidstakere søker muligheter andre steder.

– Vi åpnet markedet østover blant annet fordi vi håpet at våre bedrifter kunne dra nytte av de billige produksjonsvilkårene øst i Europa. Og det er naturlig at den billige arbeidskraften vil flytte på seg dersom de ikke lenger finner arbeid der de bor. Eller dersom de rett og slett ønsker å søke bedre muligheter andre steder, sier Hermannes.

LES MER: Økonomisk vekst øker forskjellene mellom fattig og rik

Nasjonalt. Tyske byer har svært ulike tilbud for de fattigste tilreisende. Noen gjør som Hamburg og skaffer dem tak over hodet i vinterhalvåret. Andre prøver å sende dem videre til andre byer. Det er vanlig å peke på at det er et europeisk problem, og at man må løse dette i opphavslandene.

– Jeg tror vi må tenke på andre løsninger. De fattige er her, og vi må lete etter løsninger i hvert fall på nasjonalt nivå. I Hamburg har vi fått en arbeidsgruppe som skal se på ulike politiske tiltak. Imidlertid tror jeg at vi vil merke lite til selve integreringstanken. Man ser på menneskene som et problem. Man identifiserer seg ikke med dem.

LES MER: Politiker: 'Gi hestekjøtt til de fattige'

Skjuler. – Hva synes du om ordet «fattigdomsmigrasjon»?

– Det brukes negativt. Dessuten skjuler det hvordan disse menneskene ser på seg selv. Nemlig som mennesker som søker muligheter, sier Hermannes.

Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter