– Sykehjem er tabu for mange

– Sykehjem er tabu for mange, omsorgen skal tradisjonelt skje i familien, sier Tayyab M. Choudri.

Han mener eldreomsorgen må forberede seg på at det blir mange flere gamle innvandrere i årene som kommer.

– Senest i dag besøkte jeg en eldre mann på sykehjem. Jeg spurte hvordan han har det, og han svarte: «Jeg har det så bra! Disse jentene passer godt på meg. Men jeg liker ikke at de tar på meg!», sier Choudri, som er administrativ leder for nettverket «Internasjonal helse- og sosialgruppe» (IHSG).

LES OGSÅ: – Verdens første avis skrevet av pensjonister

Livsviktige tradisjoner

Antallet eldre innvandrere er i eksplosiv vekst. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at gruppen innvandrere over 80 år vil mer enn firedobles de neste 20 årene. Eldre fra Bosnia, Vietnam, Iran og Polen vil utgjøre de største gruppene.

Leder i den minoritetspolitiske tenketanken Minotenk, Linda Alzaghari, mener det er på tide at vi forbereder oss på den store utfordringen man står overfor.

– Det er veldig lurt å tenke på det nå, når vi er på full fart inn i det, sier Alzaghari.

LES OGSÅ: Oslo - en hjerteløs by

Egne boliger

Minotenk-lederen tror egne eldresentre for ulike innvandrergrupper kan være en god idé i de store byene og trekker frem Jødisk bo- og seniorsenter for eldre jøder i Oslo. Slik mener hun at flere vil kunne få den tilpassede omsorgen de trenger, og at flere da vil se på det som et godt tilbud.

– Det er ikke gitt at en kvinne vil gi opp en karriere som lege eller advokat for å pleie sine foreldre eller svigerforeldre slik det tradisjonelt vil bli forventet. Jeg tror nok særlig at politikere med innvandrerbakgrunn kommer til å ta tak i det. De står oppi det og ser at de ikke får det til å fungere.

LES OGSÅ: Eldre mangler nærhet – blir deprimerte

Store utfordringer

Noen av de største utfordringene eldreomsorgen står overfor handler om:

* Språk og kommunikasjon: Mange eldre innvandrere har dårlige norskkunnskaper og er avhengig av tolk, eller andre hjelpemidler for å kommunisere.

* Religion.

* Mat: både matvaner og religiøse skikker, som for eksempel halal-mat.

* Ritualer: for eksempel ulike skikker for begravelser.

* Bemanning: Det oppleves som vanskelig for mange å få daglig pleie av ansatte av det andre kjønn.

* Etikk: pårørende som ikke ønsker at legene snakker åpent med pasientene om deres helse. Dette strider mot norsk legeetikk.

LES OGSÅ: Eksplosiv økning i bruken av antidepressiva blant 90-åringer

– Livsviktig med religion

– Mye av dette handler om viktige behov for en som er i siste fase av livet, sier Alzaghari.

Hun får støtte av overlege og daglig leder for Verdighetssenteret i Bergen, Stein Husebø.

– For de eldre er det å få holde på sin egen kultur og religion livsviktig, for å uttrykke det forsiktig. Mennesker går til grunne om de ikke blir møtt med forståelse, sier han.

Han mener dagens eldreomsorg er dårlig rustet til å ta i mot innvandrere og at det er mye jobb som gjenstår.

– Vi har en kjempeutfordring. Jeg forventer at alle kommuner lærer opp sine ansatte på dette feltet, sier Husebø.

Kurs om minoritetshelse

I 2013 holdt Nasjonalt kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI) flere kurs om helse og minoriteter.

– Helsepersonell trenger kunnskap om hvilke helsebehov innvandrergrupper har, som skiller seg fra majoritetsbefolkningen. Slik kunnskap er viktig for å sikre at innvandrere får like gode helsetjenester som andre, sier Ida Marie Bregård, sykepleier og prosjektleder for NAKMIs kursserie.

Bregård understreker at innvandrere er en svært sammensatt gruppe.

– Det har blant annet mye å si hvor godt de behersker språket. Derfor bør helsepersonell lære om bruk av tolk, for eksempel, sier hun.

Ikke «gått for dagen»

Tayyab M. Choudris nettverk jobber også for å øke kunnskapen om norsk eldreomsorg blant innvandrere i Norge. Målet er at flere innvandrere skal forstå hvor bra den norske eldreomsorgen er, slik at de ønsker å benytte seg av den, og at de skal vite hva de har krav på.

– Det handler om å leve hele livet. Selv om jeg begynner å bli eldre, så betyr ikke det at jeg har «gått for dagen». Jeg ønsker å leve slik som jeg er vant til å leve, og at jeg kan ta aktivt del i mitt liv, sier han.

Han mener det er et problem at mange eldre innvandrere ikke vet hva livskvalitet og god omsorg er, og at de slik sett kan få mye mer ut av alderdommen enn det de gjør.