SV-grenser for frivillighet

Nestleder Bård Vegar Solhjell og resten av SV-ledelsen hadde ingen problemer med å få innført godord om ideell sektor i det nye prinsipprogrammet.

Men Solhjell tapte slaget om å gi de ideelle organisasjonene litt ekstra stimulans. SV-delegatene syntes det var nok «møllers tran».

[ Frivillighets-glede over SV ]

«Språklig» tap. Med stort flertall strøk landsmøtet en formulering om å «stimulere til utvikling av flere» ideelle velferdstilbud. Likefullt heter det nå at de «utgjør en viktig og nødvendig del av velferdstilbudet».

Det er et linjeskifte fra SV og Solhjell betegner det ene tapet som en ren språklig sak:

– Dette er ikke noe nederlag i det hele tatt. Vi er mer positive til det frivillige Norge enn noen gang. Egentlig er det bare språklige forskjeller mellom det som ble nedstemt og det som ble stående.

Fremsnakk. Sent dagen før avstemningen frisknet debatten om ideell sektor til. Sentrale SV-politikere kastet seg inn for å sikre vedtaket.

Stortingsrepresentant Inga Marte Thorkildsen var blant dem som bidro sterkt til å snakke frivilligheten frem.

[ Frivillig glede ]

Ikke-profitt. – Disse organisasjonene har ikke bare en historisk plass, men også en naturlig plass i det norske velferdssamfunnet, sa hun

Likestillingsminister Audun Lysbakken fulgte opp:

– Vi må skape en allianse mellom alle de som ikke vil ha velferd basert på profitt.

Kristenmannsblod. Familietalskvinne Gina Barstad var ikke like oppglødd. Hun slo fast at det var frivillighet nok eksempelvis innenfor russektoren.

– Det går knapt an å være ateist i denne delen av norsk omsorg, sa hun.

Da dro hun frem en underliggende frykt i «Gammel-SV» mot nyorienteringen: At man indirekte gir støtte til kristeninteressene.

Salmesang. Pådriver Solhjell gikk i rette med kristenfrykten.

– Det er riktig at mange aktører er religiøse, men det er også riktig at mange slett ikke er det. Det synges nok mer salmer på kommunale Naustdal aldersheim enn på Vålerenga der Kirkens Bymisjon driver tilbud.