Surrogati: – Å gje frå seg barn liknar å gje frå seg nyre

Kvinnelege aviskommentatorar held fram debatten om surrogati etter at nyutnemnd politidirektør Øystein Mæland fortalde at han og mannen har henta eitt barn frå USA etter bruk av både eggdonor og surrogatmor og at dei ventar eitt til.

Dagbladets Marie Simonsen har forsvart surrogati og Melands bruk av surrogatmødre for å få barn. VGs Elisabeth Skarsbø Moen har skulda Meland for menneskehandel.

LES OGSÅ: VG: Liberal tåke over debatt om surrogati

I helga har Hege Ulstein i Dagsavisen kasta seg inn i striden, med støtte til Dagbladet og Marie Simonsen.

I ein kommentar laurdag skriv Ulstein at debatten om surrogati er vanskeleg nok om ikkje ulike problemstillingar vert stabla oppå kvarandre saman med tilfeldige fakta og føleri. Ho meiner at dersom surrogati vert lovleg i Noreg – på strenge vilkår og med klare avtalar, vil ein sleppe unna bruk av fattige kvinner i India.

ERLING RIMEHAUG PÅ VERDIDEBATT.NO: At politidirektøren gjør noe i utlandet som er ulovlig i Norge, er ikke en privatsak. DISKUTER

Nyre og barn. Ulstein meiner det finst mange parallellar mellom organtransplantasjon og surrogati.

«Organtransplantasjon oppfattes som greit, ja, mer enn det. Statsministeren promoterer det. Det drives landsomfattende kampanjer i stor stil. Det er selvfølgelig forskjell på å gi liv og å redde liv, men det er like fullt mange slående paralleller mellom organtransplantasjon og surrogati. Følelser til side, hva er egentlig forskjellen på å donere bort den ene nyren og å bære fram et barn for et par som ikke kan selv?»

«Det er ikke tillatt å selge organer. Kommersiell bruk er ettertrykkelig forbudt. Det må være gratis, og det må foregå i et offentlig og strengt regulert helsevesen. Dersom man kunne kjøpe hjerter og nyrer på et lurvete internasjonalt marked hadde organtransplantasjon, vel fortjent, fått et enda mer frynsete rykte enn surrogati. Vi vet like fullt at det skjer i andre land, men vi diskuterer organdonasjon på de premissene vi selv har lagt. Dersom surrogati ble tillatt og lovregulert, kunne også den debatten blitt ryddigere», skriver Ulstein.

Morlause barn. I VG tok politisk redaktør Hanne Skartveit laurdag over for debattredaktør Elisabeth Skarsbø Moen. Ho gjorde det under tittelen «Barn for voksnes skyld».

Skartveit skreiv at framtidas «Tore på sporet» vil få mykje å gjere om 20 år når surrogatbarn vil prøve å finne tilbake til mødrene sine.

«Jeg tror vi vil se noe av det samme med disse barna som vi har sett med skilsmissebarn som er blitt voksne: I dag står flere skilsmissebarn frem og forteller hvordan det egentlig var da mor og far skilte seg. De forteller hvordan de gjorde gode miner til slett spill, for å beskytte foreldrene sine mens de egentlig hadde det fryktelig vondt.»

Skartveit gjer det klart at debatten om surrogati ikkje handlar om homofili, og at debatten ikkje handlar om vaksne. Ho kritiserer også barneminister Audun Lysbakken for nesten utelukkande å diskutere ut frå liva til vaksne.

Barna. Debatten handlar, meiner Skartveit, om barn og kva rettar barnet skal ha til å kjenne sine foreldre. «Om i hvilken grad barn kan fratas sin mor i det de blir født. Ikke fordi moren dør eller er ute av stand til å ta vare på barnet sitt, men fordi barnet skal seges på et marked.»

Ho skriv at eit adoptivbarn kan tenkje at det vart gitt bort fordi mora ikkje var i stand til å ta vare på det . «Surrogatbarn må vokse opp i vissheten om at moren aldri ønsket å være mammaen deres. Nei, moren hadde planlagt å gi fra seg barnet allerede før egg og sædcelle smeltet sammen.»

Kven er mor? Ho viser også til at mange som skaffar seg barn med surrogatmødre, både brukar éi kvinne til å gje egg og ei anna til å bere fram barnet. «Derfor kan ikke surrogatbarna en gang alltid si sikkert hvem som er mor. Er det den genetiske, hun som ga egg? Eller den biologiske, hun som bar frem barnet?»

Skartveit skriv at ein av dei få tinga vi har vore sikre på, er kven som har vore mor til eit barn. Det er ikkje alltid lett å vite kven som har vore far, påpeikar ho. «Surrogati bryter det ene sikre båndet vi har til fortiden, til røttene. Med surrogati sier vi at det bare er det sosiale som teller, sosial mor og sosial far. Vi sier at slektsbåndene ikke betyr noe», skriv Skartveit.

«Som barneminister burde Lysbakken være mer opptatt av hva som skjer med et barn som blir fratatt moren sin i det de blir født. Ikke fordi skjebnen rammet hardt. Men fordi noen planla det slik», skriv Skartveit.