Stortingsflertall krever klimamål à la EU

Norges klimamål må minst ligge på nivå med målene EU har vedtatt, mener samtlige partier på Stortinget som ikke sitter i regjering.

Arbeiderpartiet og Sp ønsker riktignok ikke å tallfeste hva målene bør være. Men begge partiene er klare på at de ønsker seg et ambisjonsnivå på linje med EU-landenes.

– Jeg skal ikke forskuttere akkurat hvor vi skal ligge, det blir fort en lek med tall. Men jeg mener at vi i alle fall bør være på nivå med EU, sier Aps klima- og energipolitiske talsmann, Terje Lien Aasland, til NTB.

Regjeringens støttepartier KrF og Venstre mener Norge i likhet med EU bør vedta å kutte klimautslippene med minst 40 prosent sammenlignet med 1990-nivået innen 2030.

– Norge kan ikke være dårligere enn EU, fastslår KrFs miljøpolitiske talsperson Rigmor Andersen Eide overfor NTB.

LES MER: – Vanskelig å få øye på klimatiltakene

Sundtofts tilbaketog

I tillegg til målet om 40 prosents utslippskutt vedtok EU natt til fredag å heve andelen fornybar energi til 27 prosent innen 2030. I tillegg skal unionen prøve å øke energieffektiviteten med 27 prosent.

– EU har gjort jobben enkel for klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H). Norge kan ikke ha ambisjoner som er lavere enn resten av Europa. Nå må hun legge fram mål som minimum er på samme ambisjonsnivå, sier Venstres nestleder Ola Elvestuen.

I vår mente også Sundtoft at Norge må matche EUs klimamål.

– Vi har gitt støtte til EUs ambisiøse mål. Da vil det ikke være passende å være mindre ambisiøse enn EU, sa hun til NTB den gang.

Nå ønsker hun ikke å gjenta denne uttalelsen.

– Vårt bidrag skal først forankres i Stortinget før det meldes inn til FN. Så det er for tidlig for meg å gå inn i konkrete størrelser nå, sa klimaministeren fredag.

– Unnvikende holdning

SVs utgangspunkt er at Norges mål bør overgå EUs, mens Senterpartiet mener klimamålene bør være «på linje» med det EU har vedtatt.

– Sundtofts unnvikende holdning er overraskende. Jeg forventer at hun raskt kommer til Stortinget med regjeringens forslag til klimamål, sier Marit Arnstad (Sp), som sitter i energi- og miljøkomiteen.

Rasmus Hansson fra Miljøpartiet De Grønne oppfordrer statsminister Erna Solberg (H) til å lære av konservative politikere i andre europeiske land.

– EU gjør det stikk motsatte av Norge når de setter forpliktende mål som skal gjennomføres hjemme, i hvert enkelt EU-land, sier han.

En stor del av de norske utslippskuttene skal gjennomføres ved å kjøpe utslippskvoter fra andre land. Hansson betegner dem som «latterlig billige» og «uten effekt».

– Store konsekvenser for Norge

Mens Norge har uttrykt støtte til EUs mål om 40 prosents utslippskutt, har regjeringen prøvd å overtale unionen til å droppe de to andre klimamålene.

På Stortinget mener alle partiene – med unntak av regjeringspartiene – at EU gjorde rett i å ikke lytte til regjeringens råd og i stedet vedta tre mål.

– Regjeringen burde ha støttet opp om EUs klimatiltak, sier KrFs Rigmor Andersen Eide.

En rekke kommentatorer mener regjeringens lobbyvirksomhet skyldes bekymring for Norges eksport av gass til EU. Selv sier regjeringen at unionen bør konsentrere seg om ett klimamål fordi det er mer kostnadseffektivt.

Bellona-leder Frederic Hauge er glad for de nye målene EU har vedtatt. Samtidig er han klar på at de vil få store konsekvenser for Norge.

– Over 80 av vår olje og gasseksport går til EU. Om ikke våre produkter er rene, vil de ikke være en del av energimiksen i løpet av få år, sier Hauge til NTB.