‘Stortinget trikser for å nå klimamål’

Når Stortinget i høst setter sitt godkjentstempel på Kyoto 2-avtalen, er ambisjonsnivået jekket ned. Norge har finregnet på tallene for å slippe billigst mulig unna, mener Naturvernforbundet.

Norske politikere har i en årrekke vært enige om at klimautslippene skal reduseres med 30 prosent innen 2020, sammenlignet med nivået i 1990. To tredeler av disse kuttene skal skje i Norge.

Men i Kyoto 2-avtalen, som ble vedtatt i desember i fjor, er målet for perioden fram til 2020 satt bare 16 prosent under utslippsnivået i 1990.

Den nye avtalen ligger til behandling i Stortinget. Alle partier unntatt Frp har varslet at de vil stemme for.

Tenkt kurve. I en fotnote til Kyoto 2-avtalen hevdes det at et kutt på 16 prosent er «konsistent med» målet om en reduksjon på 30 prosent innen 2020.

Forklaringen er at avtalen gjelder for hele perioden fra 2013 til 2020. Ifølge Miljøverndepartementet må man tenke seg en kurve som viser en gradvis reduksjon fra dagens utslippsnivå og ned til 30 prosent under 1990-nivå i 2020. I perioden som helhet vil utslippene da i snitt ligge høyere enn nivået i 2020.

Men dette er bare en tenkt kurve. Og det finnes mange forskjellige måter å tegne kurven på, understreker Bård Lahn, som har utarbeidet en rapport om de nye utslippsmålene for Naturvernforbundet.

– De har valgt den regnemåten som gjør at Norge slipper billigst mulig unna, fastslår han.

Flere alternativer. Miljøverndepartementet har selv lagt fram beregninger som viser hvordan utslippsmålet kan variere med flere prosentpoeng avhengig av regnemåte. Det mest ambisiøse alternativet som skisseres her, gir et kutt på om lag 19 prosent i snitt. Det minst ambisiøse gir et gjennomsnittlig kutt på 16 prosent.

I de internasjonale klimaforhandlingene ble det forsøkt å nå enighet om en standardisert regnemåte. Men ingen enighet kom på plass. Dermed sto Norge fritt til å velge sine egne tall.

NTB er kjent med at det i flere måneder pågikk en politisk dragkamp i Norge om hvilket regnemåte man skulle velge. Konklusjonen ble det minst ambisiøse alternativet.

«Regnetriks». Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken er skuffet. Klimaet lar seg ikke påvirke av «regnetriks», advarer han.

– De har valgt den regnemåten som totalt sett gir de minste kuttene. Stortinget burde i stedet gått for det motsatte, sier han.

Naturvernforbundet påpeker samtidig at Norge har valgt ikke å ta hensyn til løftet om å overoppfylle utslippsmålet i den første Kyoto-perioden med 10 prosentpoeng.

Hadde man regnet inn overoppfyllelsen, ville det ifølge Naturvernforbundets tall ha talt for et utslippskutt på mellom 21 og 23 prosent i årene fram til 2020.

Solhjell tar ikke selvkritikk. Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) forsvarer på sin side regnemåten som ble valgt. At overoppfyllelsen ikke ble tatt med, skyldes ifølge ham at den var «selvpålagt». – Vi valgte den regnemåten som vi mente var den mest fornuftige og saklig mest riktige, sier Solhjell til NTB.

Han tilføyer at han ikke vil kommentere interne prosesser i regjeringen.

Solhjell innrømmer derimot at det må strengere tiltak til dersom Norge skal nå målet om å ta to tredeler av kuttene på hjemmebane.

– I dag går ikke klimautslippene raskt nok ned til at vi vil nå dette målet, sier han. (©NTB)