Store mål, null politikk

Det er et forskningsbasert 
hjertesukk Lars Grue kommer med.

– Det aldri vært laget et dokument som spesifikt tar for seg situasjonen til unge funksjonshemmede og hvordan de skal komme seg i arbeid. Meg bekjent har det aldri blitt lagt fram noen stortingsmelding, noe handlingsprogram eller en utredning, sier han.

LES MER: Funksjonshemmede får ikke jobb

Forskeren ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og arbeidsliv (NOVA) har viet et langt forskerliv til unge funksjonshemmede.

– Politikerne har henvist denne gruppen til ordninger som ikke er rettet mot denne gruppen spesifikt. Og dette er en gruppe som er i en helt annen situasjon enn andre, sier Grue.

LES MER: «Du tuller ikke med velferden i Norge»

Mål og middel

Nå har andelen sysselsatte funksjonshemmede, særlig unge, ligget på førtitallet i 20 år, forklarer Grue.

– Regjering og storting går år ut og år inn uten å stoppe opp og si: «Nå må vi gjøre noe». Politikerne har ikke tatt et første skritt én gang, sier han.

Siden den første intensjonsavtalen for et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) ble underskrevet i 2001, har ett av tre delmål vært å få flere funksjonshemmede i jobb. Men siden da har andelen i jobb sunket fra 47 til 43 prosent, skrev Vårt Land i går.

– Når politikerne skriker om 
at flere må jobbe, er det helt 
merkelig at de ikke vil ta noen grep for å nyttiggjøre seg den arbeidsreserven mange unge med funksjonsnedsettelse representer. Arbeidslinjen er en vakker tanke. Men for denne gruppen fylles ikke ordene med innhold. Hadde dette vært et ­politisk spørsmål som ble ansett som viktig nok, ville ikke politikerne sluppet unna med de vage svarene de har servert til nå, sier forskeren.

LES MER: – Flere vil få utdanningsstøtte

Etterlyser utredning

Som et første skritt etterlyser Grue en utredning fra arbeids- og sosialminister Robert Eriksson. Situasjonen må kartlegges og konkret politikk utvikles. Det behøver ikke være «store ting», mener han.

– Vi vet en del. Utdanning virker. Problemene melder seg når den avsluttes. Da kommer langt fra alle i jobb. Her må innsatsen settes inn. Ofte mangler de unge arbeidserfaring, den viktige første referansen som kan forsikre en mulig arbeidsgiver om at 
det går fint å ansette den unge mannen med cerebral parese 
eller kvinnen med hørselsvansker.

Følg oss på Facebook og Twitter!