Nyheter

Staten sørger i kirken

Statsministeren, kongen og NRK slutter opp om minnegudstjenesten på ettårsdagen for terrorangrepet. Det betyr ny kritikk.

Det offisielle Norge slutter fullt opp om den kristne minnemarkeringen på ettårsdagen for terrorangrepet 22. juli. Kongeparet kommer til minnegudstjeneste i Oslo domkirke, statsministeren og deler av regjeringen kommer, stortingspresidenten og AUF-lederen taler – og NRK sender begivenheten både i radio og TV. Med andre ord: Det regjeringen ble kritisert for etter terrorangrepet 22. juli, skjer igjen på ettårsdagen.

Domprost Olav Dag Hauge sier at det var ekspedisjonssjef i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, Ingrid Vad Nilsen, som tok kontakt og aktivt oppfordret Oslo domkirke og Hole kirke til å arrangere spesielle minnegudstjenester søndag 22. juli.

– Vår gudstjeneste. Hauge forsikrer at den kirkelige profilen på gudstjenesten på ingen måte blir nedtonet av at kongehus og regjering deltar.

– Dette er vår gudstjeneste søndag formiddag. Det blir både nattverd, lystenning og preken av ledende biskop Helga Haugland Byfuglien, forteller Hauge.

Domprosten ser det ikke som kirkens oppgave å ta hensyn til dem som eventuelt blir støtt av en tydelig kristen profil på en slik minnesamling.

– Slike hensyn kan vi ta på andre tidspunkt, men søndag klokken 11 er det gudstjeneste i Oslo domkirke. At vi velger å gjøre dette til en minnemarkering vil det være utidig å kritisere oss for, sier han.

«Helt naturlig». Statsråd Rigmor Aasrud i Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet sier til Vårt Land at regjeringen også vil prøve å besøke andre minnemarkeringer enn Den norske kirkes den 22. juli.

– Men dere har har oppfordret to menigheter i Den norske kirke spesielt. Hvorfor det?

– Det er minnemarkeringer både i regjeringskvartalet og på Utøya den dagen. Det er ikke unaturlig at de pårørende og ansatte oppsøker gudstjenestene i de kirkene som ligger nærmest på en slik dag. At vi har samtaler med disse kirkene om dette, er helt naturlig.

Statsråden legger til at regjeringen også ville deltatt dersom Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) hadde gjennomført et arrangement på tvers av livssynene.

– Det er vel ikke like naturlig for dem å ha slike aktiviteter på en søndag som for Den norske kirke. Det må vi bare respektere, sier Aasrud.

«Ikke mandat.» Daglig leder i STL, Lise Tørnby, sier de gjerne skulle arrangert en minneseremoni, dersom dette var ønskelig fra regjeringens side.

– Vi fikk et slikt oppdrag fra regjeringen etter tsunamikatastrofen i 2004 og hadde et kjempefint arrangement i Oslo rådhus. Vi fikk også i oppdrag å vurdere mulighetene for å få det til etter terrorangrepet i fjor, men greide det ikke på 24 timer.

Tørnby mener dette ville vært mest naturlig at STL fikk et slikt oppdag også på ettårsdagen for terroren 22. juli, men at signalene fra regjeringen har gått i motsatt retning.

– De vi har møtt, har vært tydelig på at de ønsker å forholde seg til Den norske kirke i sorgarbeidet. Det har vi vært litt skuffet over, siden samfunnet tross alt er mangfoldig, sier hun.

– Fikk dere ikke spørsmålet engang?

– Nei. Vi har verken fått mandat eller midler til en slik seremoni. En bitte liten organisasjon som oss har ikke en halv million på bok til slike formål.

Overrasket. Generalsekretær Kristin Mile i Human-Etisk Forbund (HEF) sier at hun også har fått inntrykket at regjeringen har ønsket å forholde seg til Den norske kirke i sorgmarkeringene.

– Jeg var i det samme møtet i departementet som Lise Tørnby, og ble vel like overrasket som henne over akkurat det.

– Hva burde regjeringen gjort i stedet?

– Jeg er helt enig med Lise Tørnby i at dette oppdraget burde STL fått. Når Den norske kirke går solo, er det ikke mye ressurser igjen for de andre å gjøre noe for.

Undrer seg. Den valgte ledere av STL, Espen Lynne Amundsen, tilhører Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (også kalt mormonerkirken). Han sier han «registrerer med undring» at STL ikke fikk oppdraget om å lage en felles markering for ulike livssyn på ettårsdagen.

– Vi har hatt forståelse for at man ikke fikk det til for ett år siden. Men i år har man hatt lang tid til å diskutere og bestemme seg for hvordan man vil løse det.

– Du er mormoner selv. Blir du såret?

– Nei. Vi står jo plantet på et kristent livssyn og ønsker primært en kristen ramme rundt slike markeringer. Dessuten aksepterer vi at dette blir markert på en spesiell måte i kirkesamfunnet der de fleste av de rammede er medlemmer.

– Hvordan er det med muslimene?

– Signalene vi har fått fra Islamsk råd er at de ikke har problemer med kirkelige markeringer i det hele tatt. Det er først og fremst Human-Etisk forbund som har uttrykt at dette er et problem.

Les mer om mer disse temaene:

Alf Gjøsund

Alf Gjøsund

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter