Mannskap som fritas for militærtjeneste av overbevisningsgrunner skal ikke lenger avtjene siviltjeneste, sa daværende justisminister Knut Storberget (Ap) i fjor sommer – og høstet kritikk fra Frp:
– Dette er å ta seg til rette, sa partiet og refset regjeringen for å forskuttere avvikling av siviltjenesten før Stortinget var orientert. Storberget svarte med å sende avviklingsforslaget på høring.
Så ble det stille. Ingen verbale granater ble kastet. Ingen verbale trefninger ble utkjempet. I det stille har Stortingets justiskomité drøftet lovforslaget regjeringen sendte de folkevalgte i november.
Varsko. Da justiskomiteen avga innstiling tirsdag, sluttet Frp og Høyre seg til advarselen fra generaladvokaten. I høringsrunden advarte han mot å svekke den generelle verneplikten.
– Sivil verneplikt bør ikke avskaffes på denne måten uten at saken er blitt grundigere diskutert. Selv om Norges forsvarsbehov er i endring, er det galt å fremme såpass store endringer bitvis, sier Frps talsmann i saken, Hans Frode Asmyhr.
I høringsrunden listet generaladvokaten opp en rekke innvendinger mot avvikling:
• Sivil verneplikt er en del av vernepliktsordningen. Avvikling av sivil verneplikt er egnet til å svekke den militære verneplikten.
• For den enkelte som ikke ønsker å utføre militærtjeneste kan dette være en rasjonell strategi fremfor å erklære seg som militærnekter og måtte påregne innkalling til sivil verneplikt.
• Dersom søknad om fritak av overbevisningsgrunner ikke medfører sivil tjenesteplikt, kan det med andre ord være stor sannsynlighet for at søkertallene vil gå vesentlig opp igjen.
• For leger, tannleger og andre akademikere forsvaret trenger, kan det bli mer fristende å nekte militærtjeneste for heller å være i inntektsgivende arbeid i et relativt godt avlønnet yrke.
Undergraving. Frp advarer mot den rødgrønne avviklingen av siviltjenesten.
– På sett og vis er dette en undergraving av forsvarsevnen. Det at det fantes et alternativ man måtte utføre for å slippe dagens verneplikt, har bidratt til oppslutning om dagens militærtjeneste, påpeker Asmyhr.
Høyre og Frp har en advarsel til Stoltenberg-regjeringen:
Parallellene som generaladvokaten trekker til mellomkrigstidens forsvarsnedbygging, illustrerer på en god måte hvorfor det er viktig å lære av historien når fremtiden skal planlegges.
Flertallet i komiteen, de rødgrønne regjeringspartiene, mener derimot at det ikke foreligger tilstrekkelig tungtveiende grunner til å videreføre sivil verneplikt. Blant argumentene er at en avvikling vil ha liten effekt på forsvarets operative evne og at det i dag er bare et mindretall av de vernepliktige som avtjener førstegangstjenesten.
Angre. Tross avvikling har regjeringen sikret seg en angreknapp dersom situasjonen endrer seg: Regjeringen får hjemmel til å kunne «aktivere sivil verneplikt, dersom særlige hensyn gjør dette påkrevet».