Nyheter

Staten 
må purre på staten

Sommel fra Justisdepartementet kan føre til at Norge ikke får hentet alle kvote-flyktningene i år.

Utlendingsdirektoratet (UDI) har purret på departementet som skal fortelle UDI hvordan de skal sette sammen kvoten på 2.120 flyktninger Norge skal ta imot i 2015. Disse retningslinjene kalles et kvotebrev.

På overtid

Fristen for å gi kvotebrevet var 15. desember. Snart to måneder etter har UDI ennå ikke mottatt det. Det er langt på overtid og høyst uvanlig at brevet er så forsinket. Kvotebrevet for 2014 kom før jul 2013.

Sommelet i år kan blant annet føre til at Norge ikke får hentet alle kvoteflyktningene før årsskiftet. UDI kommer nemlig ikke skikkelig i gang med planleggingen før de har kvotebrevet, skriver de i et brev til Justisdepartementet 19. januar.

LES OGSÅ: UNE hevder afghaner lyver

Heller ikke FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) kan gjøre noe før de får klare svar fra Norge, hevder UDI. Andre offentlige etater som er med på å plukke ut flyktningene får heller ikke planlagt: Politiets utlendingsenhet (PU), Politiets sikkerhets-­tjeneste (PST) og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi).

UDI frykter at Norge blir stående bakerst i køen av land som skal hente flyktninger med hjelp fra UNHCR.

Kald vinter

Verst kan forsinkelsen ramme flyktninger som venter på et trygt sted å dra til. Syrias naboland har opplevd en flom av tre millioner flyktninger over grensene. Hardest belastet er Libanon, der det er 1,5 millioner syrere. I begynnelsen av januar stengte landet grensene. Noen av flyktningene lever i ytterste fattigdom. I de verste leirene har mennesker dødd av kulde og sykdom i vinter.

I en e-post har Justisdepartementet bedt UDI om å starte med å plukke syriske flyktninger etter «2014-profilen». I løpet av våren vil UDI hente 500 fra Libanon. Det finnes også syrere i Tyrkia, Jordan og Irak.

LES OGSÅ: Asho er alene

Det meste uklart

I avtalen for statsbudsjett ble samarbeidspartiene enige om at Norge skal hente 2.120 flyktninger i 2015. Av disse skal 1.500 være syrere. Nærmere retningslinjer hvilke land flyktningene skal hentes fra og hvilke grupper som skal prioriteres, er det Justisdepartementet som skal bestemme i kvotebrevet.

Hvilke flyktninger fra andre konflikter som skal prioriteres er ennå uklart. Allerede 19. august sendte UDI forslag til Justisdepartementet om å prioritere afghanske, kongolesiske og syriske flyktninger, grupper som også ble prioritert i fjor.

«Vellykket integrering»

I løpet av sommeren og høsten ble regjeringen kritisert for å avvise de sykeste blant syriske flyktninger. Regjeringen ville «prioritere kvoteflyktninger med størst sjanse for vellykket integrering». Flere partier på Stortinget ba om nye retningslinjer for hvem som skulle sorteres.

I april leverte UDI forslag til nye retningslinjer, men siden har ingen hørt noe mer. Senere har direktoratet foreslått at barnefamilier og enslige kvinner med barn prioriteres. De har og bedt om at den medisinske kvoten på 20 flyktninger økes.

UDI trenger retningslinjene for at FNs høykommissær skal vite hvilke typer flyktninger Norge ønsker å ta i mot.

Ta flere?

FN har kritisert medlemslandene for ikke å gjøre nok for Syrias flyktninger. I Norge har flere politiske partier og organisasjoner som Amnesty og Flyktninghjelpen oppfordret til at vi skal ta imot flere, minst 5.000. Regjeringen mener at man kan hjelpe langt flere ved å finansiere humanitær hjelp til dem i Midtøsten. For prisen av én flyktning i Norge kan man bistå «14 i Libanon og 20 i Jordan», sa Erna Solberg i et intervju med Vårt Land før jul.

LES OGSÅ: Kristne på flukt ga Jesus eget telt

Norge bør ha dugnad for å gi syriske flyktninger midlertidig opphold og bosette dem i nedlagte skolebygg, mente Pål Nesse i Flyktninghjelpen i Vårt Land på lille julaften.

Afghanistan-instruks

Det er ikke første gang Justisdepartementet somler med instrukser til UDI. Sist fredag skrev Vårt Land at direktoratet hadde ventet i syv måneder for å få ny instruks om hvordan retur av barnefamilier til Afghanistan skulle håndteres. Samme ettermiddag kom den nye instruksen fra departementet.

Justisdepartementet hadde i går ikke anledning til å svare på Vårt Lands spørsmål om det forsinkede kvotebrevet.

– Meningsløst

Flyktninghjelpen mener det er «klart uheldig» at Justisdepartementet somler med 
kvotebrevet.

– Det er et uheldig signal å sende, ikke minst til UNHCR, nå som tallet skal opp. Det er nok av forsinkelser i regionen om Norge ikke skal forsinke, sier Pål Nesse, seniorrådgiver i Flyktninghjelpen.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Han henviser blant annet til syrerne som Norge har gitt opphold, men som ikke får slippe ut av Tyrkia.

– Effektivt, takk

På grunn av Syria-krisen er det viktigere enn på lenge at flyktninger hentes «raskt, godt og effektivt» når det skjer, mener Nesse:

– Selv om det ble debatt rundt budsjettet og kvoten ble større, er ikke økningen så stor at det bør forstyrre saksbehandlingen. Vi tar jo bare i mot litt flere av de samme, sier seniorrådgiveren.

– Underlig

1. juli i fjor spilte Flyktninghjelpen spilte inn hvilke prioriteringer som burde gjøres med kvoteflyktninger, og han mener UDI har vært godt forberedt. På den bakgrunn synes han det er underlig at årets kvotebrev ikke er levert før.

Forsinkelsen er likevel ikke større enn at UDI bør klare å få alle kvoteflyktningene til Norge før nyttår, mener han.

– Meningsløst

– Hvordan tolker du at regjeringen ikke har kommet med nye retningslinjer for hvilke «flyktninger som er lettest å integrere»?

– Det er meningsløst at det skal ta tid. «Lettest å integrere» er ellers et meningsløst begrep. Kvoteflyktninger er de som ikke kan beskyttes i nærområdene. Integreringspotensialet er sekundært. Det er en avsporing for hva instrumentet 
kvoteflyktninger er til for. Flyktninger flest er lette å integrere. Noen utfordringer er der, men de skal vi ta. Men vi skal ikke begynne i den enden når alle har beskyttelsesbehov, sier Pål Nesse.

Tar for gitt

– Mistenker du at sommelen skyldes at regjeringspartiene vil ha færrest mulig utlendinger til Norge senest mulig?

– Jeg tar det for gitt at det ikke er grunnen, sier seniorrådgiveren i Flyktninghjelpen.

LES OGSÅ: – Et bilde av et barn uten foreldre sier mer enn tusen intervjuer

Les mer om mer disse temaene:

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme er journalist i Vårt Lands nyhetsavdeling.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter