Nyheter

Staten lager egen begravelse

Ikke kirkelig og ikke humanetisk – men helt nøytral. Regjeringen har utviklet en ny seremoni for begravelser.

Kulturminister Anniken Huitfeldt lanserte for en tid siden en prøveordning med livssynsnøytrale seremonirom.

I tillegg har kulturdepartementet jobbet i det stille med å lage en liturgi. Det er en ny situasjon for både Kirkerådet. Også for Human-Etisk Forbund.

På nett. I dag åpner Huitfeldt – som også er landets «livssynsminister» – en nettside for såkalte livssynsåpne begravelser. Også skisse til en helt nøytral begravelse inngår.

– Også de som ikke tilhører noe trossamfunn bør ha anledning til en verdig, seremoniell avslutning, er begrunnelsen fra statssekretær Mina Gerhardsen.

Kjente forfattere. Departementet har alt fått profilerte forfattere til å spesialskrive tekster. Det er jobbet frem en egen mal for hvordan en komplett livssynsnøytral seremoni kan gjennomføres.

I tillegg er det satt i gang prøveprosjekter i de tre kommunene Lillehammer, Drammen og Lørenskog. Der skal det være livssynsnøytrale lokaler tilgjengelig for begravelser. Dessuten skal det være oppnevnt personer som kan forestå seremoniene.

Statssekretær Gerhardsen har hatt ansvaret både for oppfølging av arbeidet med flere livssynsnøytrale rom og det tilbudet som departementet nå kaller «livssynsåpne seremonier».

Egen gravferdsmiks. – Hva er grunnen til at dere kommer med tilbudet?

– Stadig flere har ikke noe aktivt forhold til Den norske kirke eller noe annet livssyn. Og innen én familie kan det være ulike trosformer. Derfor har vi som departement ønsket å tilrettelegge bedre, sier Gerhardsen.

Opplegget fra departementet, som skisseres på den nye nettsiden, skal være veiledende. Sammen med et begravelsesbyrå er det også mulig å sette sammen en egen seremoni, der også biter fra ulike kulturgrunnlag og livssyn kan mikses.

Etter det Vårt Land får opplyst, er nyskapningen noe statsråden selv har ivret sterkt for. Departementet knyttet til seg forfatter Anne Oterholm i arbeidet med å utvikle rammen for tilbudet og innholdet.

Samtidstekster. Og Oterholm sendte «bestillinger» av tekst til kjente norske samtidsforfattere. Forfatterne som bidrar er Frode Grytten, Herbjørg Wassmo, Marit Tusvik, Edvard Hoem og Gro Dahle.

Oterholm og departementet «bestilte» tekster for ulike behov, for ulikt livssyn og ulik kulturell bakgrunn. De skulle gjerne være knyttet til samtiden, men også være robuste nok til å brukes over tid.

– Disse forfatterne ble plukket ut fordi de var forskjellige. Det har vært en spennende prosess. Jeg kunne godt tenkt meg å benyttet tekstene selv, om det skulle vært min begravelse, sier Oterholm.

Tillitskrav. – Hvorfor inviterte departementet så profilerte forfattere?

– Det var viktig for oss at bidragene kom fra forfattere som folk kjente til og som har tillit, svarer Mina Gerhardsen.

Human-Etisk Forbund (HEF) har i en årrekke bistått med humanistiske gravferder, uten religiøst innhold. Etter det Vårt Land kjenner til, kommer departementets eget opplegg ganske overraskende på dem.

Seremonisjef Yngvild Kvaale påpeker at HEF gjennom mange år har arbeidet for at det offentlige må se sitt ansvar også for begravelser av personer som står utenfor Den norske kirke.

– Finnes det som departementet nå lanserer, hos dere allerede?

– Gravferdstalere våre er opptatt av å bistå med akkurat dette, og være en garantist for at seremonien som helhet får en humanistisk profil. Det som departementet nå skisserer, er ikke det samme. Deres modell er livssynsåpen og det kan innebære ingredienser av ulike religiøse og verdimessige innslag, svarer Kvaale

– Det vil også kunne innebære til dels motstridende innslag i en og samme seremoni. Men det kan være nettopp være det en familie ønsker, påpeker Kvaale.

Stat/kirke-avlegger. Arbeidet med å sikre bedre tilgang på livssynsnøytrale rom var et av punktene i det store stat/kirke-forliket. Opplegget for seremonier og tekster er noe departementet har tatt initiativ til selv.

Men den nye gravferdsloven angir retning. I lovens paragraf 1 heter det at «Gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion og livssyn».

Kirkeskepsis. Heller ikke Den norske kirke har vært kjent med at Kulturdepartementet ønsket å supplere tilbudet av begravelser. Det oppleves nytt:

– Prinsipielt synes vi det er viktig med gode tekster og gode ritualer for folk med ulik religiøs bakgrunn. Men det er en ny situasjon at staten selv utvikler ritualer på feltet, sier avdelingsdirektør i Kirkerådet, Paul Erik Wirgenes.

For Den norske kirke vil det ifølge Wirgenes være interessant å få mer innsikt i hva som er departementets bakgrunn for å lansere veiledningen og tekstene:

– Utviklingen på dette feltet går nemlig ikke i entydig i retning av et livssynsnøytralt språk og uttrykk. Et pluralistisk samfunn handler ikke om å finne et minste felles multiplum, men om at tydelige trosuttrykk kan så side om side.

Les mer om mer disse temaene:

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter