Stadig flere nekter å reise

Nærmere en tredel av de som bor i asylmottak i dag har fått endelig avslag på sin søknad og plikter å forlate Norge.

Dereje Taye Abegaz (32) er en av 4.922 asylsøkere med endelig avslag, men han har ingen planer om å reise før politiet henter han.

Frykter for livet. – Det er kjedelig å være her på mottaket, men alt er bedre enn å reise tilbake til Etiopia. Jeg frykter for livet mitt der.

Han er ikke alene. De fire siste årene har andelen asylsøkere med utreiseplikt i norske asylmottak økt kraftig. I 2008 hadde bare 12 prosent av alle bosatte i norske mottak utreiseplikt, mens andelen i dag er 31 prosent. Det viser tall Vårt Land har hentet inn fra Utledningsdirektoratet (UDI).

– Dette er en sak som har kommet i skyggen av oppfølgingen av beredskapen etter 22. juli. Nå må justisministeren ta bedre tak i returpolitikken, sier Trond Helleland, kommunalpolitisk talsmann i Høyre.

Voksende problem. Abegaz er fra Etiopia og har bodd i Norge i mer enn 3 år. Så langt i år har 48 etiopiere frivillig returnert etter at det i januar i år kom på plass en returavtale. Tre etiopiske asylsøkere er blitt tvangsreturnert av Politiets Utlendingsenhet (PU).

Abegaz frykter politiet skal hente han.

– Men hvis det blir fred i hjemlandet mitt vil jeg vurdere å reise frivillig, sier asylsøkeren som for tiden bor på Vestby statlige mottak.

Men asylsøkere som Abegaz skaper hodebry for norske myndigheter. Ikke bare tar de opp verdifulle plasser på norske mottak, men prislappen for hvert døgn på mottak ligger på om lag 350 kroner, ifølge Finansdepartementet.

Og mye tyder på at problemet kan bli større i fremtiden. Beregninger Justisdepartementet har gjort viser at man i 2013 forventer 9000 nye asylsøkere, mens 4400 av dem etter alt å dømme vil ende opp med avslag og utreiseplikt.

Mottaksleder Marianne Hordnes ved Vestby statlige mottak mener situasjonen er utfordrende.

– De aller fleste kommer hit av en grunn, det største håpet de har er beskyttelse i Norge. Når de ikke får det reiser de ikke hjem med første fly. De håper at noe skal endres og at de skal få opphold.

Lavere standard. Helleland i Høyre tar nå til orde for mer «pisk» og flere «gulrøtter» for å få asylsøkere med utreiseplikt til å reise.

– Sånn det er i dag så blir ikke resultatet noe dårligere for deg om du bare blir sittende å vente på et mottak, enn om man faktisk samarbeider, med unntak av noe lavere «lommepenger». Derfor prøver mange å bli værende. Vi må få på plass utleveringsavtaler og kursing så folk får lyst til å reise. I tillegg må den materielle standarden på ventemottak være lavere.

– Lavere standard så folk skal få lyst til å reise?

– Jeg vil heller bruke penger på å gjøre asylsøkere klare til retur enn på å pusse opp mottakene. Man skal ikke belønnes ved å vente lengst mulig med å reise,

Flere avtaler. Det forslaget synes statssekretær hos Justis- og beredskapsdepartementet Pål Lønseth (Ap) er dårlig.

– Vi har prøvd å ha ventemottak der kun personer med endelig avslag oppholder seg og hvor det er lavere standard. De blir de som bor der passive, og det smitter over på evnen til retur, sier han.

Lønseth avviser også at saken har gått i glemmeboka for regjeringen. Likevel vedgår han at tallene representerer et problem.

– Jeg er ikke fornøyd med at andelen utreisepliktige i mottakene er så høy. Men hvis Høyre mener vi er dårlige på dette har de fulgt dårlig med. Dette har vi jobbet med hele tiden, sier han og nevner eksempler som flere returavtaler, bedre støtteordninger og raskere saksbehandling.