Stipendiat Synne Corell ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, UiO.
Faghistorikere har vært fanget i en svart-hvitt-tenkning i sine fremstillinger av andre verdenskrig, sier Corell til forskning.no.
Hun mener nasjonale historieverk ikke har maktet å formidle gråsonene i norsk okkupasjonshistorie.
Corell mener det i historieverkene brukes bestemte tekstlige grep for å omgå dette smertefulle punktet i historien. Grepene er brukt for å unngå å forrykke det etablerte bildet av «vi» nordmennene mot «dem», nordmennene mot NS og de tyske nazistene.
Hun har funnet en tendens til at verb gjerne erstattes med subjekter.
– «Å arrestere» blir til «ble arrestert» og «sendt til Auschwitz». Tekstene omtaler dermed ikke overgripernes handlinger kun hva som skjedde med ofrene for overgrep, sier Corell.
Hun mener en slik fremstilling som konsekvens lar jødene som ikke flyktet i tide bli sittende igjen med skylden selv.
– Jødeforfølgelsene blir både omtalt og fordømt i de historiske verkene, men som en del av den nasjonale historieskrivningen, der antisemittisme og jødeforfølgelse blir et tysk-jødisk anliggende, sier Corell.