Nyheter

Sp til kirkekamp mot Widvey

Sp-toppene­ vil nedkjempe fremstøt om medlems­avgift og sikre Den norske kirke spesialplass i lovverket.

– Statsråd Widvey presser kirke­forliket til det ytterste hele veien.­ De vil at folkekirken skal ha minst mulig særstilling i loven, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og får et nikk fra partiets­ kirketalskvinne, Anne Tingelstad Wøien.

Nytt kirkeløp

Partileder ­Vedum og partiet blåser nok en gang til kirkekamp. Vedum skal selv ha lagt tyngden inn for at Sps landsmøte i Haugesund i siste ­liten fikk kirkepolitikk på 
dagsorden gjennom en egen ­uttalelse.

Neste vår ventes nye, avgjør­ende runder om kirkepolitikken på Stortinget. Da skal de folkevalgte gjennomføre et neste viktig steg i frakoblingen av Den norske kirke fra staten.

I høst sendte kulturminister Thorhild Widvey ut høringsutkastet «Staten og Den norske kirke – et tydelig skille». Kirkerådet skal etter hvert si sitt – og lovforslag skal lages.

Foran stortingsbehandlingen­ neste vår inntar Sp igjen en «hold-igjen-posisjon».

– For å støtte forslaget er det viktig for oss at Den norske kirke sikres en tilstedeværelse i hele landet, sier Anne Tingelstad ­Wøien, partiets medlem av Kirke-,­ utdannings- og forskningskomiteen.

Widveys reformer

Widvey har forslått at kirken skal bli eget rettssubjekt, finansieres med rammebevilgning, prestene skal få ny arbeidsgiver – og dessuten: Widvey utelukker ikke en form for medlemsavgift.

Dette reiser Sp bust mot i det forslaget som skal behandles under­ landsmøtet.

– Vi bør ikke gå den veien. Det er viktig å få sikker finansiering klart inn i lovverket. Regjeringen undervurderer konsekvensene om medlemmene selv skal finansiere. Da kan det gå ut over ressursene kirken vil ha til å være tilstede i alle deler av landet, sier Tingelstad.

I Sp-uttalelsen heter det at innføring av medlemskontingent «vil være et klart brudd på kirkeforliket fra 2008».

LES OGSÅ: Sp vil styre kjøpesentrene

Spesialbehandling

I høringen ønsket kulturminister Widvey en ny felles lov for alle tros-og livssynssamfunn. Fellesloven skal erstatte dagens kirkelov, og inneholde «en kortfattet rammelov» for Den norske kirke.

Også dette får Vedum og kampfellene til å se rødt:

– Kirkeforliket ga Den norske kirke en særstilling. Den fikk grunnlovsforankring, i kraft av sin historiske egenart. Derfor bør kirken fortsatt ha forankring i en egen lov – av respekt for alle forlikspartnerne i Stortinget, sier Vedum.

Sps leder sier han er over­rasket over hvor avslappet kirke­lederne ser ut til å være om ­akkurat dette spørsmålet.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Sps protestrolle. Da Stor­tinget­ jobbet frem kirkeforliket, strittet Sp imot å koble kirk­e fra stat. Vedum selv stemte ­ imot under partiets avgjørende møte om saken.

Også etter forliket har Sp markert seg som alternativpartiet i kirkepolitikken. De kjempet­ også hardt for å få ­Nidaros som sete for preses, og tre ­representanter stemte til slutt i mot grunnlovsreformen rundt kirken.­

Igjen er partiet klar for å øve press, som kan gi ringvirkninger: I deler av Ap har mange sympatisert med Sp og villet beholde­ litt statlig oppsyn med Den norske­ kirke.

– Men der er da ingen vei ­tilbake til fortiden: Statskirken?

– Vi må selvsagt se fremover. Men: Vi har fortsatt en statskirke i Norge, i kraft av grunnlovsforankringen. Spørsmålet er hvilken rolle og tilstedeværelse den skal ha, svarer partileder Vedum.

Haugesund

Les mer om mer disse temaene:

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter