– Statsråd Widvey presser kirkeforliket til det ytterste hele veien. De vil at folkekirken skal ha minst mulig særstilling i loven, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og får et nikk fra partiets kirketalskvinne, Anne Tingelstad Wøien.
Nytt kirkeløp
Partileder Vedum og partiet blåser nok en gang til kirkekamp. Vedum skal selv ha lagt tyngden inn for at Sps landsmøte i Haugesund i siste liten fikk kirkepolitikk på dagsorden gjennom en egen uttalelse.
Neste vår ventes nye, avgjørende runder om kirkepolitikken på Stortinget. Da skal de folkevalgte gjennomføre et neste viktig steg i frakoblingen av Den norske kirke fra staten.
I høst sendte kulturminister Thorhild Widvey ut høringsutkastet «Staten og Den norske kirke – et tydelig skille». Kirkerådet skal etter hvert si sitt – og lovforslag skal lages.
Foran stortingsbehandlingen neste vår inntar Sp igjen en «hold-igjen-posisjon».
– For å støtte forslaget er det viktig for oss at Den norske kirke sikres en tilstedeværelse i hele landet, sier Anne Tingelstad Wøien, partiets medlem av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.
Widveys reformer
Widvey har forslått at kirken skal bli eget rettssubjekt, finansieres med rammebevilgning, prestene skal få ny arbeidsgiver – og dessuten: Widvey utelukker ikke en form for medlemsavgift.
Dette reiser Sp bust mot i det forslaget som skal behandles under landsmøtet.
– Vi bør ikke gå den veien. Det er viktig å få sikker finansiering klart inn i lovverket. Regjeringen undervurderer konsekvensene om medlemmene selv skal finansiere. Da kan det gå ut over ressursene kirken vil ha til å være tilstede i alle deler av landet, sier Tingelstad.
I Sp-uttalelsen heter det at innføring av medlemskontingent «vil være et klart brudd på kirkeforliket fra 2008».
LES OGSÅ: Sp vil styre kjøpesentrene
Spesialbehandling
I høringen ønsket kulturminister Widvey en ny felles lov for alle tros-og livssynssamfunn. Fellesloven skal erstatte dagens kirkelov, og inneholde «en kortfattet rammelov» for Den norske kirke.
Også dette får Vedum og kampfellene til å se rødt:
– Kirkeforliket ga Den norske kirke en særstilling. Den fikk grunnlovsforankring, i kraft av sin historiske egenart. Derfor bør kirken fortsatt ha forankring i en egen lov – av respekt for alle forlikspartnerne i Stortinget, sier Vedum.
Sps leder sier han er overrasket over hvor avslappet kirkelederne ser ut til å være om akkurat dette spørsmålet.
Følg oss på Facebook og Twitter!
Sps protestrolle. Da Stortinget jobbet frem kirkeforliket, strittet Sp imot å koble kirke fra stat. Vedum selv stemte imot under partiets avgjørende møte om saken.
Også etter forliket har Sp markert seg som alternativpartiet i kirkepolitikken. De kjempet også hardt for å få Nidaros som sete for preses, og tre representanter stemte til slutt i mot grunnlovsreformen rundt kirken.
Igjen er partiet klar for å øve press, som kan gi ringvirkninger: I deler av Ap har mange sympatisert med Sp og villet beholde litt statlig oppsyn med Den norske kirke.
– Men der er da ingen vei tilbake til fortiden: Statskirken?
– Vi må selvsagt se fremover. Men: Vi har fortsatt en statskirke i Norge, i kraft av grunnlovsforankringen. Spørsmålet er hvilken rolle og tilstedeværelse den skal ha, svarer partileder Vedum.
Haugesund