Sørgende strømmer til Domkirken

Mennsker går sakte inn og ut av kirken på Stortorvet. Noen tørker en tåre. Andre har blikket slått ned i bakken. Få meter unna står menn i militæruniformer og vokter sperringene inn til Møllergata og regjeringskvartalet. Her smalt det i går. Syv mennesker døde. Støvet hadde ikke lagt seg, før Utøya kom.

– Jeg så dødstallene på Utøya på TV i natt. Det gikk fra ti til åtti døde på en time! utbryter Kari Fura.

Hun har røde øyne. Sammen med søsteren Marit har hun gått bort til kirken. Her ligger det blomster. 18 år gamle Kari kjenner noen som har vært med på det. Marit gjør det ikke, men er likevel helt sjokkert.

– Det er et så lite land. Dette er forferdelig. Det er forferdelig trist.

Mens vi snakker vokser blomsterhaugen. En kvinne kommer med en bukett hvite lilje.

– Jeg kjenner ingen, men jeg vil vise min støtte, sier hun.

Stille torv. På kirkebakken står flere TV-stasjoner og intervjuer folk. Turistene rister på hodet. Stortorvet er fult av folk. Men stille. Merkelig stille.

En av dem som har tatt turen er kirkeminister Rigmor Aaserud. Kontorene til departementet hennes ble rammet av bombene i Oslo sentrum i går.

– Det var godt å komme hit. Det er en stillhet og verdighet som er helt spesiell. Det er godt å se at folk søker sammen i en situasjon som er så meningsløs som det vi har vært igjennom det siste døgnet, sier hun.

Selv har hun både medarbeidere som er direkte berørt av bombene.

– Og vi som er med i Arbeiderpartiet kjenner mange. Jeg kjenner mange foreldre som har unger som har vært på Utøya, sier hun.

– Hvordan kan vi støtte hverandre når slikt har skjedd?

– Jeg tror det er å ta rundt hveradre, klemme på hverandre, bare være litt sammen.

Sitter ned. Jan Oskar Utnem som er sogneprest i Oslo, og var fungerende domprost i de første kritiske timene igår og i natt, sier til Vårt Land at de fleste foretrekker å sitte i kirken en stund, og tenne et lys.

– Det har ikke vært veldig mange samtaler. Men det var vært noe. Ungdom som har vært på Utøya har vært her, og også ungdom som kjenner de som har vært på Utøya.

Mennesker i sjokk og sorg ber om samtaler.

– Vi har prøvd å ta imot dem som trenger oss, sier han.

Dødsmesse. Også Den katolske domkirken i Oslo, St. Olav, ligger rett ved bombeområdet.

Her feiret de dødsmesse i går kl.18. Men det var før Utøyatragedien ble kjent. Imorgen vil katastrofen bli markert over hele Norge, forteller pater Pål Bratbak.

St. Olav er som vanlig åpen, selv om Akersgata er stengt av.

– Hvorfor søker folk til kirkerommet når slike ting skjer?

– Når vi oppelver sånne ting, merker vi vår maktesløshet totalt. Og i kirkerommet har vi kanskje av og til erfart det håpet som faktisk er sterkere enn fortvilelsen – særlig i møte med døden, sier Bratbak.

Prester innkalt. I domprostiet i Den norske kirke ble prestene innkalt til å være del av kriseteamet på Stovner politistasjon i går. Fossum kirke som ligger vegg i vegg var den eneste åpne kirken igår etter at politiet hadde advart mot store folkemengder.

– Vi prøvde en stund å åpne Markus kirke i stedet, men ble advart mot dette også, sier Utnem.

Han forteller at de hadde forståelse for politiets forholdsregler, men mente det var viktig å gi folk et sted å komme.

– Slik at de kan være sammen, tenne et lys, føle at det er et fellesskap. Og kirkerommet har tradisjon for dette, sier Utnem.

LES OGSÅ: Kongefamilien minnes ofrene i Oslo domkirke

Støttemeldinger. Oslo-biskop Ole Chr. Kvarme var i utlandet på ferie da han fikk beskjeden om tragedien i Oslo og på Utøya. Biskopen har avbrutt ferien for å komme hjem lørdag ettermiddag.

– Kirkas rolle i denne tragedien blir først og fremst å hjelpe folk å sette ord på det de føler, og hjelpe å bearbeide det meningsløse som har skjedd, forteller biskop Ole Kristian Kvarme, minutter før han setter seg på flyet til Oslo.

Han kan fortelle at han har fått støttemeldinger fra religiøse ledere over hele verden, blant annet fra Skottland, Italia og Midtøsten. Lørdag kveld skal han forberede seg på søndagens gudstjeneste i Oslo domkirke, hvor de skal markere tragedien.

Han sitter for øyeblikket ikke på mer informasjon om kirkens konkrete planer videre. Han forklarer han siden han har vært utenlands, uten tilgang på internett og medier, er han ikke fullt oppdatert på situasjonen.

– Det var et stort sjokk for oss her nede, vi ble helt slått ut av denne meldingen. Jeg må komme meg hjem før jeg for alvor kan forholde meg til dette. Det er vanskelig å forstå på avstand, forteller han.