Nyheter

‘Som å sende alle 
rusavhengige til Jan Mayen’

Regjeringens forslag til nasjonalt tiggeforbud er et skalkeskjul, bygger på 
vaklende grunnlag og er juridisk unødvendig, mener advokat.

– Det blir bare et skalkeskjul for å kvitte seg med den synlige tiggingen og fattige mennesker. Men da kan man jo like så greit sende alle rusavhengige til Svalbard eller Jan Mayen. Dette handler om hva slags samfunn vi vil ha, sier Silje Elisabeth Stenvaag i advokatfirmaet Rognlien, Djønne & Co i Oslo.

Advokaten har spesialisert seg på menneskehandel, og har i ulike sammenhenger hatt tilreisende tiggere som klienter.

LES MER: – Jeg vil insistere på å bli dømt

Loven dekker alt

Regjeringen sendte nylig to forslag til nasjonalt tiggeforbud ut på høring. Det ene rammer organisert tigging, det andre «generell tigging».

Departementet legger til grunn at tiggerne «i stor utstrekning» har tilknytning til kriminelle grupperinger, og at de er «svært utsatt for å bli utnyttet av bakmenn». Høringsbrevet knytter tigging til en rekke forhold, blant annet menneskehandel (se faktaboks).

Regjeringens forslag er ikke bare etisk, men også faglig betenkelig, mener Stenvaag. For forholdene som nevnes dekkes alt av loven, ifølge advokaten.

LES MER: Tiggerne: – Vi blir ikke borte

Ut av landet

Målet er å gjøre det lettere å utvise tiggerne, tror Stenvaag.

– Det normale vil bli bøter, som tiggerne ikke kan betale. Poenget er at man da kan utvise folk. Jeg tipper det er der de kommer til å legge innsatsen. Det er kanskje noe regjeringen burde vært mer åpne om. Jeg kan ikke se at det er nevnt i høringsbrevet. Det handler altså om å forhindre folk i å komme hit, sier hun.

Regjeringen viser blant annet til Politidirektoratet, som lenge har ønsket et generelt tiggeforbud. Politidirektoratet lener seg særlig på erfaringer fra Oslo ­politidistrikt.

LES MER: Kjærlighet i tiggernes tid

Skalkeskjul

– Men verken i Oslo eller i Bergen prioriteres det ressurser til å undersøke om det foregår organisert kriminalitet og menneskehandel i tiggermiljøene. De få sakene de har hatt, har de fått servert, sier Stenvaag, som jobber tett på avdelingene i Oslo med ansvar for menneske­handel.

– Jeg har til gode å se at de prioriterer å undersøke menneske­handel i tiggermiljøer. De er ikke ute i miljøet, slik de er med prostituerte. Det å observere at en tigger gir fra seg penger til en annen, beviser ikke menneskehandel. Regjeringen gjemmer seg bak en henvisning til menneskehandel, uten at den har grunnlag for det, sier advokaten.

Basert på organisasjoner, personer og saker hun har snakket og jobbet med, opplever Stenvaag at «en forholdsvis liten andel» av tiggerne i Oslo er offer for menneskehandel.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Menneskehandlere går fri

Vårt Land spurte Justis- og beredskapsdepartementet om hvorfor man da trenger et tiggeforbud. Kommunikasjonssjef Gunnar Johansen svarte per 
e-post:

«Det er krevende å bevise at utnytting finner sted, og derved går menneskehandlere fri. Den foreslåtte bestemmelsen mot organisert tigging vil lettere ramme de som organiserer og tjener penger på at andre tigger, og derved stanse og forebygge menneskehandel på en bedre måte».

Advokat Stenvaag reagerer på at regjeringen med et tiggeforbud tar tiggeren, ikke ballen.

– Tigging i seg selv er ikke klanderverdig. Folk vil faktisk straffes her og havne i fengsel. Blir det forbud mot organisert tigging, kan man fort tenke seg at et ektepar som reiser til Norge for å tigge plutselig anses for å bedrive organisert kriminalitet. Det er helt hinsides og uproporsjonalt. Og her trenger man bare å være to for å samarbeide. I mafiaparagrafen må man være tre, sier Stenvaag.

Tiggere uten oppholdstillatelse utvises i dag om de dømmes for kriminalitet.

Les mer om mer disse temaene:

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter