– Det finnes nesten ingen grenser for hva slags informasjon man kan få om et foster, sier Berge Solberg, professor i medisinsk etikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
En ny blodprøve, som kan påvise Downs syndrom hos fostre, har skapt mye debatt de siste dagene. Mange mener blodprøven vil gjøre fosterdiagnostikken langt mer utstrakt enn den er i dag. Blodprøven benytter seg av såkalt DNA-sekvensering. Foreløpig kan den bare avdekke hvorvidt fosteret har Downs eller andre kromosomavvik. Men i fremtiden vil man kunne benytte samme teknikk for å få ut mye mer informasjon om fosterets status. I tillegg til en rekke arvelige sykdommer, vil en slik sekvensering også kunne gi informasjon om trivielle opplysninger som barnets hårfarge.
– Det er problematisk. Vi har et strengt lovverk når det gjelder gentesting av barn. Men vi har ikke noe tilsvarende for fostre. Når du avdekker slik informasjon, får du et dilemma om du skal bære frem barnet. Samtidig har du også avslørt en del informasjon om barnet, som det ikke var din rett å få vite hvis du bærer det frem, sier Solberg. Han nevner arvelige disposisjoner for ulike typer kreft og Alzheimer som eksempler.
Uklar grense. – Det store spørsmålet for fremtiden er hvor man skal trekke grensen. Allerede i dag er det ikke lov med informasjon om barnets kjønn. Men prinsipielt vil noen mene det er problematisk å bli nektet informasjon om sitt barn, sier Solberg. Han mener den vanskeligste problemstillingen med den nye Downs testen, er hvem som skal få tilgang til den.
– Det spørsmålet blir mer presserende, fordi den nye testen er rimeligere og bedre enn tidligere tester. Det gjør det vanskeligere å stå imot et krav fra en gruppe som ikke har fått fosterdiagnostikk før, sier Solberg. Professoren mener helsevesenet ikke skal sende signaler om at mennesker med Down er uønskede.
– Men hvordan kan vi unngå å sende dette signalet? spør Solberg. Han mener det ikke skal være en prioritert oppgave i helsevesenet å avdekke kromosomavvik.
Stoler på kulturell beredskap. Solberg mener bioteknologien vil endre samfunnet, men tror ikke teknologien vil gjøre oss til slaver i etiske spørsmål.
– Det finnes en kraft i teknologien, men vi har også en kulturell beredskap til å håndtere disse spørsmålene, sier han.
– Hvordan vil denne typen blodprøver utfordre etikkens grenser i fremtiden?
– Sekvenseringsteknologien er veldig kraftfull. Den er en gullgruve forskningsmessig, fordi vi kan hente ut enorme mengder informasjon. Men all denne informasjonen skaper også en del hodebry. For det er ikke alt vi ønsker å vite, sier Solberg.