Nyheter

Smiler han like bredt om ni dager?

Ti dager før valget i Israel tyder lite på at Benjamin Netanyahu styrker seg slik han hadde tenkt.

ANALYSE: Det har vært en begivenhetsrik uke for den israelske statsministeren, toppet av en omstridt tale i Kongressen i USA på tirsdag. Der angrep Netanyahu Iran-politikken til Barack Obama, med påstander om at Iran vil få fritt leide til å utvikle atomvåpen hvis verden inngår en avtale med det sjiamuslimske prestestyret.

Splitter USA

Det uforsonlige budskapet vakte voldsom jubel i den republikanske leiren i Kongressen. Obama og demokratene finner det derimot ganske uhørt at Netanyahu lar seg invitere av republikanerne inn i et indrepolitisk amerikansk spill, der han fra Kongressens talerstol sabler ned politikken til landet som er Israels definitivt viktigste allierte og sterkeste støttespiller.

LS OGSÅ: Titusener demonstrerte mot Netanyahu i Israel

Obama mener det er håpløst at Israel gjør sitt beste for å underminere en avtale som USA tror vil være den beste garantien for å kontrollere at iranerne ikke får utvikle atomvåpen. For USA er det også viktig å bedre det langvarige, betente forholdet til Teheran, som uansett teokratisk styreform er et av de viktigste regimene i regionen.

Det har dessuten betydning at det sjiastyrte Iran nå er blitt en viktig medspiller for USA i kampen mot de ekstreme sunni-islamistene i Den islamske staten (IS) i Irak, noe de håper kan hindre Irak fra å gå totalt i oppløsning.

Valgkamp

Ti dager før valget ligger Netanyahus Likud og partiets mulige allierte nokså jevnt med Sionistunionen, en valgallianse av det israelske arbeiderpartiet som ledes av Isaac Herzog, og partiet Hatnuah ledet av tidligere utenriksminister Tzipi Livni. Talen i Kongressen ga et lite Netanyahu-løft på målingene, men samtidig fortsetter det å strømme på med problematiske saker for regjeringssjefen.

I går ble det kjent at lederne i Den palestinske frigjøringsorganisasjonen (PLO) vil bryte alt sikkerhetssamarbeid med Israel. Blir det satt ut i livet må Israel som okkupasjonsmakt selv sørge for sikkerheten. Det vil i så fall bli både dyrt og utrygt for Israel, som så langt har hatt en felles forståelse med de palestinske myndighetene (PA) om at dagens sikkerhetsordning har vært det beste for å legge lokk på Hamas og sikre at situasjonen på Vestbredden er noenlunde rolig.

LES OGSÅ: Netanyahu fikk stående applaus i Kongressen

Liten fredsvilje

Netanyahus uvilje mot forhandlinger har støtte i en israelsk opinion med synkende kompromissvilje overfor palestinerne. Det blir ikke bedre av angrep som det i går, da en palestiner kjørte inn i en folkemengde i Jerusalem og skadet fem israelere.

Under Netanyahus styre har forholdet til de palestinske myndighetene gått fra vondt til verre. De amerikanskledete fredsforhandlingene kollapset i april i fjor, så kom den dødelige krigen på Gaza, og utover høsten trappet palestinerne opp sine framstøt overfor FN for å bli anerkjent som stat. Palestinerne led nederlag i FNs sikkerhetsråd, men PA sluttet seg i stedet til Roma-statuttene og vil fra 1. april være medlem av Den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC).

Der er planen å prøve å få reist sak mot israelske ledere for krigsforbrytelser, noe som har fått Israel til å svare med å tilbakeholde store beløp i skatteoverføringer til de palestinske myndighetene. I verste fall kan det skape økonomisk kaos og påfølgende palestinsk kollaps.

LES OGSÅ: Rekordstor byggeaktivitet i israelske bosetninger i fjor

Fredsplattform?

Ifølge et dokument som den israelske avisen Yedioth Ahronoth lekket fra i går, skal israelske og palestinske forhandlere i 2013 ha kommet fram til et forhandlingsgrunnlag som ligner veldig på det amerikanerne har prøvd å få til:

Aksept av grensene fra før 1967 og ellers landbytte, erkjennelse av at Jerusalem-spørsmålet må løses, planer om gradvis israelsk tilbaketrekning av styrker og bosettere fra Vestbredden, rett til å bli boende under palestinsk styre for settlere som ikke vil flytte, og en begrenset rett til retur for palestinske flyktninger.

Dokumentet tyder på en kompromissvilje som statsminister Netanyahu utad har distansert seg fra, og i går var svaret fra statsministerens kontor at dette var et dokument laget på grunnlag av et forsøk fra USA på å restarte forhandlingene, men der begge parter hadde rett til å reservere seg mot enkeltheter.

Levestandard

Valgkampen i Israel er lite preget av forholdet til palestinerne. Det har vært mye støy omkring Netanyahu og konas angivelig høye forbruk av offentlige midler, og ellers debatt om levestandard og fattigdom. Klasseforskjellene og kontrastene er enorme i et land der én av fem defineres som fattige, ifølge OECD.

Følg oss på Facebook og Twitter!

I dag arrangeres en stor demonstrasjon i Tel Aviv mot regjeringen. En av forgrunnsfigurene der er den tidligere Mossad-direktøren Meir Dagan, som ledet den israelske sikkerhetstjenesten fra 2002 til 2011. Hans uttalelser i israelsk Kanal 2 torsdag kveld har skapt nye problemer for Netanyahu:

Ikke bare betegnet Dagan Netanyahus skremselstale om Iran i Kongressen som tullprat. Han hevdet med styrke at regjeringens manglende kompromissvilje overfor palestinerne er en katastrofe som «setter den sionistiske drømmen i fare», og at politikken på sikt vil føre til apartheid. Det var hard tale fra en mann som sier han har tjent landet i 45 år for å passe på sikkerheten og arbeide for drømmen om en jødisk og sionistisk stat.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter