Nyheter

Slik kan økonomien bli moralsk

Økonomene tror at faget deres er ren matematikk og teknikk. I virkeligheten er det fullt av moralske valg.

Det var en økonom, professor Erik Reinert fra Universitetet i Tallinn, som talte varmt for et bredere menneskesyn enn økonomenes rasjonelle «homo economicus» på et seminar arrangert av tenketanken Skaperkraft.

En annen økonomisk tenker, sjeføkonom ved den tsjekkiske sentralbanken Tomas Sedlacek, som fulgte opp med å kreve sjelen tilbake i økonomifaget – og anbefale Jesus som en bedre læremester enn Adam Smith.

«Det er et paradoks at et fag som studerer verdier, ønsker å være fritt for verdier», skrev Sedlacek i boka «Economics of Good and Evil», som har vakt stor oppmerksomhet siden den kom ut på engelsk i 2011. Jeg omtalte den i Vårt Land 28.1 2013.

Verdivalg

Økonomifaget framstiller seg som et rent teknisk fag, som er hevet over etikk og moral. Sedlacek mener derimot økonomifaget er fullt av moral og basert på klare verdivalg.

– Noen spør hvordan vi skal fylle det moralske vakuumet i økonomien. Men det finnes ikke noe slikt vakuum. Det er en sterk moralsk kjerne i økonomien. Hvis vi vil ha forandring, må vi forstå hva moralen i kapitalismen er – og så forandre den, sa han.

I en lærebok om økonomi forfattet av nobelprisvinner i økonomi Paul Samuelson, står det midt inne i et langt matematisk bevis: «Fordi vi antar at mennesket er fritt, kalkulerende og maksimerer sin profitt, så kan vi slutte at». Her, sa Sedlacek, dukker det opp et menneskesyn midt inne i en tilsynelatende teknisk tekst.

Det er vanlig i alle vitenskaper å starte med noen forutsetninger, og så utlede slutninger av det. For eksempel bygger Newtons lover for bevegelse på at det ikke er noen friksjon. Men ingen ingeniør ville konstruere noe basert på at det ikke finnes friksjon. Man forveksler ikke modellen med virkeligheten. Men det er hva økonomene gjør, mener Sedlacek.

– Når du bruker matematikk, begrenser du innholdet, fordi du ikke kan snakke om noe som ikke kan måles. Matematikk er nyttig til mye. Men det er også verdier som ikke kan uttrykkes numerisk. Vi må innse at med matematikk begrenser vi virkeligheten. Ethvert resultat er dermed halvveis, fordi du har utelatt noe.

Mytologi

Teorien om markedets usynlige hånd er ren mytologi, hevder han, men en mytologi som gjør at økonomene kan avvise moralske spørsmål som dem uvedkommende. At den felles nytten er best tjent med at alle følger sin egeninteresse, er et rent trosstandpunkt. Økonomi burde betraktes som en religion, sa Sedlacek.

Som eksempel viste han til prisdannelsen i internasjonal handel. På grunn av de fattige landenes svake forhandlingskraft, får de mye lavere pris for sine varer enn de rike. De får likevel høyere pris på verdensmarkedet enn de ville fått på det lokale – derfor kan man hevde at internasjonal handel er til fordel for alle.

– Men markedet skaper priser som vi opplever som moralsk urettferdige. Derfor hjelper vi på samvittigheten ved å sende den fattige noen gaver som skal veie litt opp for urettferdigheten. Mitt program er derimot å få markedsmekanismen og den moralske mekanismen til å fungere sammen, sa han.

Dagens finanskrise er egentlig en gjeldskrise. Dagens økonomiske teori behandler gjeld og rente som rent tekniske spørsmål. Men i lange tider ble dette betraktet som et moralsk spørsmål. Å ta rente er forbudt både i Bibelen og Koranen, og Aristoteles mente rente er forkastelig fordi det betyr å ta betaling for tiden, som bare tilhører Gud. Sedlacek mente det hadde noe for seg å se også moralsk på gjeldsspørsmålet.

– Rente gjør tidsreiser mulig. Penger reiser i tid. Jeg tar mine framtidige penger og kjøper noe for dem nå, sa Sedlacek, og sammenlignet det med alkohol. Alkoholen gir energi på fredag kveld, på bekostning av energien på lørdag morgen. Det er ikke så farlig hvis vi har fri lørdag. Men vi vet ikke hva som vil være situasjonen den dagen gjelden forfaller til betaling – og det er nettopp her årsaken til finanskrisen ligger.

Vekst

Vi har nemlig laget et system som bare kan fungere når det er økonomisk vekst. Når veksten stopper opp, blir det problemer. Og økonomiske teorier bygger på at hensikten er å skape vekst.

– Hvor kommer det fra at vi skal vokse hvert år? Er ikke det en religiøs antakelse? Å bygge systemet på at økonomien vil vokse i det uendelige, er som å bygge et skip bare for medvind. Hvorfor skal ikke heller stabilitet være målet? Vi har ofret stabiliteten for å få vekst, sa Sedlacek, som mente det er naivt å redusere menneskelig rasjonalitet til profittmaksimering.

– Det finnes ingen usynlig hånd som retter opp skaden som oppstår når vi bare følger egeninteressen. Vi kan ikke kvitte oss med moralske konsekvenser av det vi gjør, sa han.

– Økonomi kan ikke stå på egoisme alene, men heller ikke altruisme alene. Jesu læresetning «Elsk din neste som deg selv», kan derimot fungere. Den gir plass til både sunn egoisme og altruisme, sa Sedlacek.

Grådighet

Erik Reinert mente at økonomifaget har altfor få narrativer, eller lignelser. Man baserer seg bare på ren teknikk, altså på ligninger. Derfor mangler vi mulighet til å skjelne mellom god grådighet og dårlig grådighet, noe han mente er en av grunnene til finanskrisen.

Også han grep fatt i økonomenes menneskesyn. Det bygger egentlig på utilitarismen, som sier at hensikten er størst mulig lykke for flest mulig.

– «Homo economicus» adlyder bare to herrer, smerte og nytelse, sa Reinert. Dette er menneskebildet dagens markedsliberalisme bygger på.

Men det finnes alternative økonomiske teorier, og Reinert trakk fram nordmannen Thorstein Veblen, som på begynnelsen av forrige århundre var den mest kjente økonomen i USA. Veblen la til grunn at mennesket har flere instinkter enn å unngå smerte og søke nytelse.

For det første instinktet for håndverk, et ønske om å produsere noe nyttig. For det andre at vi erkjenner at vi er deler av et fellesskap og oppfører oss ut fra det, for eksempel ved å ha empati for andre. For det tredje nysgjerrigheten, trangen til å finne ut av verden uten nødvendigvis for å tjene noe på det. Og så en form for konkurranseinstinkt – lysten til å etterligne andre og gjøre det bedre enn dem.

Alle disse instinktene kan bidra til det Reinert kaller «god grådighet», altså at man tjener penger fordi man produserer noe. Det motsatte er instinktet for utnyttelse, å høste det andre har sådd.

– Veblen har en moralsk uttrykksmåte som noen ganger kan minne om profetene i Bibelen. Han var svært kristelig i sin argumentasjon, men regnet seg ikke som kristen, sa Reinert, som sa han hadde oppdaget at det var fordi den lutherske kirken i USA var for slaveri.

Egeninteressen

Teorien om at den felles nytten blir best når hver enkelt følger sin egeninteresse, tillegges ofte Adam Smith. Men den ble først fremmet av Bernard Mandeville i en fabel om biene fra 1714. Den var svært kontroversiell i samtiden. Reinert kunne fortelle at biskop Erik Pontoppidan – han med katekismen – var en av de som argumenterte mot Mandevilles idé. Da Adam Smith skrev over femti år senere, var tanken blitt mer akseptabel.

Men for tenkerne på 1700-tallet var ikke dette noen individualistisk idé. De satte den inn i en samfunnsmessig ramme, som gjør det til noe annet enn dagens tankegang. Adam Smith skrev også et verk om moral, og der sier han at mennesket er et sosialt vesen og samfunnet holdes sammen av vår evne til å ta omsorg for hverandre. For Smith hang disse to tingene sammen, egennytten hørte til i et fellesskap der vi har ansvar for hverandre.

– Margareth Thatcher kunne si at det finnes ikke noe samfunn. Vi må få samfunnet tilbake i den økonomiske teorien, sa Erik Reinert.

Les mer om mer disse temaene:

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter