Politikk

Slik blir det nye Livssyns-Norge

Kirken bør ikke være seremonimester ved nasjonale markeringer, skolelever må kunne inviteres til fredagsbønn og borgerlig vigsel bør være hovedordning.

Dette er blant forslagene fra regjeringens tros- og livssynspolitiske utvalg, som legges fram mandag.

Religion bør ha stor og synlig plass i samfunnet. Men kirken bør ikke være seremonimester ved nasjonale markeringer, mener utvalget, som i formiddag overrekker kulturminister Hadia Tajik sin rapporten om en helt ny livssynspolitikk.

LES OG DISKUTÈR: «Stålsett-utvalget tenker prinsipielt. Men et springende punkt blir om staten fortsatt skal betale for tros- og livssynssamfunn», skriver Helge Simonnes.

En rekke av forslagene vil ventelig vekke debatt. Blant annet vil utvalget at ordninger med skolegudstjenester for elever må forutsette at også andre trossamfunn får anledning til å invitere elever til religiøse samlinger i skoletiden.

Da kan fremtidsbildet bli at islamske menigheter får samme sjanse, eksempelvis ved å invitere elever til fredagsbønn.

LES OGSÅ: Går inn for hijab og turban i politiet

22. juli-strid. Etter 22. juli-tragedien kom det kritikk fra human-etikerne mot at regjeringstoppene lot Oslo domkirke være en tidlig arena for samling og sorg.

Livssynsutvalget ønsker et tydelig prinsipp: Nasjonale markeringer av sorg eller glede skal ikke delegeres til noe trossamfunn.

Inge Lønning, teologiprofessor og tidligere stortingspresident (H), er kritisk til konsekvensene av forslaget.

– Jeg går ut fra at det ikke er meningen at et kongeskifte ikke skal kunne markeres med gudstjeneste i Nidarosdomen, slik det har vært hittil. Grunnlaget for det er at det har vært kongens eget ønske.

– Han er konge for alle. Vil det ikke da være naturlig at markeringen skal ut av kirken hvis man har et prinsipp om ikke-diskriminering?

– Nei, det er veldig ulogisk, for det vil bety at det ikke vil være noen form for religiøs markering. Det vil være i strid med prinsippet om at tro og livssyn skal høre hjemme i det offentlige rom, sier Lønning.

Imamer i fengsel. Den store hovedanbefalingen fra utvalget er at Norge skal være et livssynsåpent samfunn, med stort rom for ulikheter.

– Tro og livssyn bør ikke fryktes eller gjemmes bort, men tvert imot få utfolde seg synlig og naturlig i meninger, holdninger og handlinger, skriver utvalgsleder Sturla Stålsett i en kronikk i dagens Vårt Land.

Han påpeker også:

– Ingen skal måtte erfare at de av livssynsmessige årsaker ansees å være annenrangs borgere i nasjonen Norge.

I kronikken lanserer Stålsett flere av konklusjonene fra tros- og livssynspolitisk utvalg. Vårt Land har også fra annet hold kjennskap til flere hovedpunkter:

• Forsvarets kobling til kristendom og Den norske kirke skal løsnes opp. Det skal være slutt på at tro brukes for å styrke samhold i strid.

• Livssynsskoler skal behandles likt. Altså skal det ikke være ja til kristne og ikke muslimske friskoler, slik Frp foreslår i Oslo.

• Sykehusprester og fengselsprester skal ikke lenger være alene – utvalget tilrår fast ansatte religiøse ledere.

Krever kvinner. Som Vårt Land skrev i romjulen skal gravferdsforvaltningen gjøres nøytral og bli et kommunalt ansvar. Dessuten anbefaler utvalget:

• Overgang til borgerlige vigsler.

• At trossamfunn skal ha en demokratisk inntretning og plass til kvinner i ledelsen for å motta statsstøtte.

• Utvalget anbefaler en helt ny lov for tilskudd til livssynssamfunn, som erstatter dagens «lov om trudomssamfunn og ymist anna».

Kostbart. En ny trospolitikk kan bli kostbare saker. For når flere skal kunne tilby religiøse tjenester som Den norske kirke er nokså alene om i dag, vil regningen i utgangspunktet bli større.

– En økt grad av likebehandling vil naturligvis berøre majoritetskirken, skriver Stålsett i kronikken.

I utvalgets mandat het det at stortingsforliket om statens forhold til Den norske kirke ikke skulle vurderes. Men i et eget «fremtidskapittel» anbefaler likefullt utvalget en ny vurdering av om prestene fortsatt skal være statstjenestemenn.

Les Sturla Stålsetts kronikk i Vårt Lands papirutgave mandag.

Les mer om mer disse temaene:

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Politikk