Slåss mot gigantkanal

Mandag 22. desember gikk startskuddet for byggearbeidet. Kanalen skal stå klar alt i 2019, og vil skjære på tvers gjennom det lille landet - fra Det karibiske hav til Stillehavet. Nicaragua-kanalen vil bli bredere, dypere og tre ganger så lang som Panama-kanalen. En gedigen snarvei vil åpne seg for supertankerne som er for store for Panama-kanalen.

Styresmaktene mener mer enn 400.000 vil løftes ut av fattigdom, ifølge NRK. De håper på en økonomisk boom i det fattige landet.

Mystisk prosjekt

Nå protesterer stadig flere. Og dét med god grunn, mener mange:

– Dette er en av verdens største utbygginger, men som offentligheten har fått vite svært lite om, sier Regnskogfondets leder, Dag Hareide.

Han får støtte fra dansk hold:

– Godkjenningsvedtaket ble gjort 13. juli. Dagen etter underskrev myndighetene avtalen med kineserne. Det lukter, sier Claus Kjærby, Nicaragua-ansvarlig i organisasjonen Verdens Skove.

Med «kineserne» mener han sammenslutningen Hong Kong Nicaragua Canal Development Investment Commission (HKND), registrert i skatteparadiset Cayman Islands.

– Man overgir rett og slett sin nasjonale suverenitet i et ti kilometer bredt område tvers gjennom landet, sier han.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Protester

– Etter hvert som innbyggerne blir klar over litt av innholdet i avtalen, øker protestene, ifølge Kjærby.

Og julaften smalt det. Ifølge Al-Jazeera ble 21 skadet og 33 arrestert i El Tule. Det var også demonstrasjoner i Rivas og i kommunen Nueva Guinea, melder The Guardian.

Men også fra forskerhold protesteres det, ifølge Dag Hareide.

Da kanaltraseen ble kjent i september gikk den «den største samlingen biologer noensinne ut og fordømte prosjektet», ifølge ham. Han trekker fram to miljøfarer:

• Kanalen går gjennom et av de største verneområdene i Latin-Amerika og vil berøre et område nesten tilsvarende Akershus, om lag 4.000 kvadratkilometer.

• Supertankerne vil seile rett gjennom Nicaragua-sjøen, Mellom-Amerikas største ferskvannsreservoir og Nicaraguas viktigste drikkevannskilde.

LES OGSÅ: Paven taper på sitt eget kontinent

Tvangsflyttes

Demonstrantene i Nicaragua er derimot først og fremst fattige bønder, ifølge førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Axel Borchgrevink. Han besøkte noen av de berørte områdene nærmere stillehavskysten i juli.

– De er bekymret for å flyttes til byer med kriminalitet og null nærhet til jorda, og for en erstatning som ser ut til å bli langt under markedsverdi, sier han.

– De berørte tilbys bare et engangsbeløp under markedspris, samtykker Claus Kjærby.

Han viser til at det sivile nettverket «Nicaragua-sjøen» har gjort egne undersøkelser som viser at mellom 30.000 og 100.000 mennesker vil fratas eiendommen sin. Det er potensielt høyere enn de 30.000 de fleste nyhetsmedier opererer med per nå.

Urfolk rammes

Både Kjærby og Hareide peker på at flere store urfolksgrupper berøres. Disse har ikke blitt involvert eller konsultert, noe de har krav på i henhold til internasjonale konvensjoner.

Urbefolkningen bor på sin side i mer grisgrendte områder nærmere Det karibiske hav, ifølge Borchgrevink.

Stor usikkerhet

Både Kjærby og Hareide er skeptiske til om landets innbyggere vil få del i de økonomiske gevinstene ved en kanal. HKND har sikret seg kanalrettighetene opptil 100 år. Borchgrevink peker på at Nicaraguas innbyggere nærer en dyp mistro til sine politikere.

Meningsmålinger fra i høst viser imidlertid at et flertall i befolkningen på nesten 6o prosent støtter kanalen. Støtten er størst i områder som ikke berøres av kanalalen.