Nyheter

Skolen overser jenter som sliter

7 av 10 elever som får spesialundervisning er gutter. – Jenter med lærevansker blir ofte ikke oppdaget, sier forsker.

Statistikk Vårt Land har hentet inn viser at det er desidert flest gutter som mottar spesialundervisning i grunnskolen. Og på tross av at det er langt flere elever har fått slik hjelp det siste tiåret, er det ikke noen merkbar økning i antall jenter i spesialundervisningen.

– Med så merkbare endringer som vi har sett i norsk skole de siste årene, er det spesielt at dette forblir uendret, sier Ingrid Fylling.

Hun er førsteamanuensis ved Universitetet i Nordland, og har forsket spesielt på kjønnsforskjeller i spesialundervisningen.

Og Fylling mener ikke tallene kan forklares med at gutter er svakere enn jenter. Jenter som støter på læringsrelaterte utfordringer i skolen blir nemlig ofte ikke oppdaget.

– Parallelt med at guttene lett blir synlige på en negativ måte, blir jentene lett usynlige, sier hun.

Søker hjelp. Hun kjenner til at jenter som begynner på videregående skole selv går til det skrittet å oppsøke PP-tjenesten. Det er kontoret som utreder elever med en vanskelig opplærings- eller oppvekstsituasjon, og som fatter vedtak om spesialundervisning.

– Disse jentene har hatt problemer, men aldri fått hjelp til å håndtere dem i grunnskolen. Når de kommer til videregående innser de at de må gjøre noe selv, forteller hun.

Fylling sier det har skjedd store forandringer i kjønnsrollemønsteret i skolen, men mener det likevel er et stykke å gå før jenter og gutter likestilles.

Jentene blir rett og slett ikke sett og erkjent av dem som skal oppdage det, i første rekke læreren.

Fylling tror det har sammenheng med flere ting.

– En side av saken er at skolen i likhet med forskningen siden starten av 90-tallet har vært svært opptatt av å hjelpe det vi gjerne kaller de marginaliserte guttene. Men det andre er måten jentene takler egne læringsvansker. Jentene gjør ikke krav på samme type oppmerksomhet. De trekker seg tilbake, er snille og greie. Guttenes strategier for å hanskes med lærevanskene er ofte langt mer synlige, og da blir de en utfordring som læreren må ta tak i også for sin egen del. Men jentene representerer ikke noen større utfordring for læreren. Jentene blir bare et problem for seg selv, sier hun.

Får avslag. – Kan det være at lærerne klarer å hjelpe jentene innenfor ordinære rammer?

– Det er et viktig spørsmål, og jeg har til gode å se forskning som tar det opp. Vi ser at det er mange jenter som meldes til PP-tjenesten og som etter en vurdering ikke får et vedtak om hjelp. Og det er forholdsmessig større andel jenter enn gutter som får avslag. Kanskje finner man enklere løsninger for jentene innenfor de ordinære rammene.

Men Fylling tror ikke minst det skjeve forholdstallet henger sammen med hvordan undervisningen fungerer i norsk skole. Og her mener hun det har skjedd lite. Det på tross av at det har vært høyt politisk trykk mot skoleverket de siste årene, der både skolens innhold, organisasjon og struktur sist ble reformert gjennom Kunnskapsløftet i 2006.

– En av de tingene som ikke har forandret seg så mye som man kanskje skulle forvente ut fra det trykket som vi har hatt på læring, er rammefaktorene rundt undervisningen. Det er fortsatt læringssituasjoner som preges av at man mestrer å sitte stille. Og før vi ser en dramatisk endring i måten vi organiserer opplæringen på, tror jeg vi fortsatt vil se fordelingen 70-30.

– Men kan det ikke ganske enkelt være at jenter er smartere og dermed ikke trenger så mye hjelp?

– Da er vi over på en normativ bedømming av ulike typer ferdigheter. I en ideell skolesituasjon vil vi si at alle ungene har et potensial, men at de lærer på ulike måter. Men vår skole er ikke tilpasset dette. Snarere er det motsatt. Det er basisferdigheter i fag som matte, engelsk og norsk vi legger vekt på. Der benyttes i hovedsak arbeidsmåter som er tilpasset jenter som er flinke til å sitte stille. Og vil vi tjene på å utvikle mer varierte former? For vi må spørre oss: Skal vi akseptere at vi har definert et kjønn som flinkere enn et annet?

Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter