Nyheter

Skoleelever vil heller jobbe

Nesten én av tre er så lei av gå på ungdomsskolen at de heller ville hatt en jobb.

I 1992 hadde 25,6 prosent av ungdomsskoleelevene mest lyst på en fast jobb. 18 år senere har tallet steget til 29,2 prosent. I inneværende skoleår går 192. 547 elever på ungdomsskolen.

– Denne sammenhengen er litt overraskende fordi de ulikeskolereformene fra 1994 så sterkt har vektlagt behovet for langvarig utdanning. Det er heller ikke grunn til å mene at arbeidsmarkedet er blitt enklere eller mer fristende for de unge i denne tidsperioden, påpeker forsker Tormod Øia i en fersk kartlegging fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (Nova).

LES MER: Store forskjeller i Halvorsens Skole-Norge

Jobblyst. Nå kommer tallene som viser at kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) og alle landets skoleledere har en stor utfordring med å snu de mange, negative holdningene som florerer i ungdomsskolen.

Forskningsinstitusjonen Nova har spurt jentene og guttene som går i 8, 9. og 10. klasse om de heller ville gjort noe annet. Svaret gir Skole-Norge noe å tenke på:

Det er relativt mange som oppgir at de heller kunne tenkt seg å arbeide enn å gå på skole – samlet altså i underkant av 30 prosent. Gutter har aller mest lyst på å legge vekk skolebøkeneog begynne å arbeide: 36,7 prosent – mot 23,3 prosent av jentene.

LES MER: Kommuner varsler storkutt i barnehage og skole

Økende. I rapporten «Ungdomsskoleelever. Motivasjon, mestring og resultater», har Nova-forsker Øia brukt data fra Ung i Norge 2010 og tilsvarende undersøkelser utført i 1992 og 2002. Spørsmålet om den enkelte heller ville slutte skolen «hvis du hadde fått deg en jobb nå», er stilt identisk i de tre undersøkelsene.

Øias funn peker en vei: Stadig flere ungdomskoleelever finner tiden de bruker på skolegang så lite lystbetont at de heller vil ut i arbeidslivet.

Denne konklusjonen underbygges av et annet funn i undersøkelsen: Det er noen flere i 2010 som opplever at det er for mye teori og for lite praktisk opplæring i skolen enn det var i 1992. De unge som opplever at undervisningen består av for mye teori og for lite praksis har klart lavere skolemotivasjon.

Stoltenberg-regjeringen har erkjent at det er problemer i ungdomsskolen. Derfor la Kristin Halvorsen fram en egen ungdomsskolemelding rett før påske – den første om skoletrinnet siden ungdomsskolen ble opprettet for 40 år siden.

Sliter. Ungdomsskolen har vært omtalt som det glemte skoletrinnet, inneklemt mellom barneskolen og videregående skole, som begge har fått langt mer oppmerksomhet fra de skiftende statsrådene opp gjennom årene. Ifølge tidligere Ap-statsråd Gudmund Hernes har ungdomsskolen lenge vandret i «skyggenes dal».

Halvorsens grep. Kunnskapsminister Halvorsens grep for å fremme lysten til å gå på ungdomsskolen, er å gjeninnføre valgfag, gi skolene større frihet til å disponere tiden sin, gi mer praktisk og variert matteundervisning og gi mulighet til følge undervisning på videregående skole og ta avsluttende ungdomsskoleeksamen tidligere for de skoleflinke.

Betenkelig. Kompetansedirektør Are Turmo i Næringslivets Hovedorganisasjon ser begrensede jobbmuligheter for ungdom som slutter skolen etter endt grunnskole.

– Behovet for ufaglært arbeidskraft er synkende. Det blir stadig færre arbeidsplasser som ikke krever noe kompetanse utover grunnutdanningen, sier Turmo.

Å skulle slutte enda tidligere, slik ungdommer i Ung i Norge-undersøkelsen ønsker, gjør jobbsjansene enda mindre, mener kompetansedirektøren.

Han mener en solid utdanning i bunn er viktig både for å komme i arbeid, få senere jobber og for å kunne takle de omstillingene som kreves i dagens arbeidsliv.

– Vi er også veldig opptatt av at arbeidstakere utvikler sin kompetanse samtidig som de står i jobb. God grunnutdanning legger et godt grunnlag for det, sier Turmo.

Riktignok har NHO de siste årene stått for en såkalt praksisbrevordning der enkelte kan gå i arbeid etter ungdomsskolen og få et bevis etter to års praksis. Det er imidlertid ingen ordning Turmo ønsker seg for de mange.

– Det er noe som kanskje passer for 5 prosent av kullet, sier direktøren.

– Hva tenker du om at så mange ungdomsskolelever heller vil jobbe?

– Det er litt overraskende og også betenkelig, og en holdning jeg vil advare mot, sier Turmo.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter