Bøker

– Skjønner ikke satirekodene

Satiren har alltid vært et speil for franske politiske holdninger.

Politisk satire er et særegent trekk ved fransk presse, og har i alle år rammet religioner og politiske retninger. Men dette forutsetter at folk kan kodene. Og slik er det ikke nødvendigvis, påpeker Helge Vidar Holm, professor i fransk ved Universitetet i Bergen.

– Dette blir et problem for folk som har andre livsoppfatninger, sier Holm, og viser spesielt til reaksjonene som de siste årene har vært rettet mot omtalen av islam i Fransk presse.

LES OGSÅ: – Beksvart dag, sier den norske redaktøren som publiserte karikaturer.

Antisemittisme

Helt tilbake til pressesensuren ble opphevet som følge av julirevolusjonen i 1830 har den politiske satiren vært viktig i Fransk presse. Charlie Hebdo har markert seg med sin satire over islam. Det er likevel ikke første gang at religion er gjenstand for karikatur.

– Frankrike har en sterk tradisjon for å kritisere Den katolske kirke, og andre religioner, påpeker Holm.

Mellomkrigstidens satire vitner samtidig om at dette har spilt en rolle i å formidle antisemittiske holdninger, bemerker forskeren.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter.

– Det var særlig Dreyfussaken og den antisemittismen som saken var omgitt av, som gav grunnlag for en mer generelt etnisk-religiøst og rasistisk satire i fransk presse.

Dreyfussaken var en rettsskandale på slutten av 1800-tallet, der jøden Alfred Dreyfus ble dømt for å ha solgt statshemmeloigheter. Saken splittet det franske folket.

Antisemittismen kom særlig til uttrykk i mellomkrigstiden. sier Holm. Mest kjent er kanskje partiet Action Française (fransk aksjon), som også var navnet på en avis.

– Action Française var en nasjonalistisk, høyreorientert organisasjon med stor politisk og intellektuell innflytelse helt frem til slutten av 2. verdenskrig, forklarer Holm.

LES OGSÅ: Angrepet på Charlie Hebdo vil få politiske konsekvenser.

Gravejournalistikk og satire

Mest kjent i den politiske, satiriske presse i dag er Le canard enchainé.

– Helt fra den ble grunnlagt i 1915 fram til i dag har den spilt en svært viktig rolle i fransk politisk debatt, ikke bare som satirisk organ, men kanskje først og fremst gjennom dyktig politisk grave-journalistikk, sier Holm.

Charlie Hebdo har en grovere satire enn hva som finnes i Le canard enchainé, mener han.

– De har mindre respekt for annerledes tenkende. Og trekker satiren til det ytterste.

Publikasjonen ble grunnlagt i 1992. Dette var etter at venstresiden hadde sittet med makten i fransk politikk i en tiårsperiode. De store forventningene som dette hadde skapt, var ikke blitt innfridd.

– At avisen ble etablert, kan handle om denne skuffelsen, som gjorde at man følte behov for å markere et venstreradikalt synspunkt uavhengig av regjeringen, sier Holm.

LES MER: – Skaper mer hat mot muslimer

Universelle verdier

Han mener den politiske satiren sier mye om den franske verdidebatten.

– Det er typisk fransk at de tenker «de universelle verdiene i verden - de er våre», og hvis noen tenker annerledes, er dette i så fall deres problem.

– Det betyr ikke at mord kan forsvares. Det må fordømmes – og vil bli fordømt. Men jeg tror man godt kunne ta en debatt i Frankrike om hvordan man i offentligheten snakker om og forstår universelle verdier, sier Holm.

Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Bøker