– Sirkulerende elite

De er alle med i en ganske liten elite som bytter posisjoner mellom ulike frivillige organisasjoner, forskningsinstitusjoner og staten, og som samtidig driver norsk sørpolitikk, ifølge Terje Tvedt, professor og forskningsleder ved Universitetet i Bergen.

I dag mottar han Fritt Ords pris for 2007 for å være en «selvstendig og uredd fagperson» og «en kritiker som har maktet å sette viktige samfunnsspørsmål under debatt».

Lukket

Tvedt skrev i sitt bidrag til maktutredningen om norsk utviklings- og utenrikspolitikk for fire år siden om hva han kalte en ny form for elitesirkulasjon, hvor en gruppe personer som sirkulerer mellom politikkfeltets ulike institusjoner fordeler systemets ressurser, ofte uten åpenhet og vanlig parlamentarisk kontroll.

– Begrepet er ikke ment som en spissformulering, men som en presis og fruktbar beskrivelse som gjør det mulig å forstå hva som skjer innen dette politikkfeltet. Det som forsterker problemet er at politikerne i stor grad har abdisert både som styrere og kontrollører av hva den utøvende makt gjør.

Utenriksdepartementet

På dette feltet er det slik at norsk konstitusjon er snudd på hodet; det er Utenriksdepartementet som kontrollerer hva partiene driver med av bistandsarbeid finansiert av Utenriksdepartementet men ingen av partiene har interesse av å gjøre noe med det.

Tvedt lister opp en rekke menn han plasserer i den sirkulerende eliten innenfor bistandsfeltet:

Jonas Gahr Støre (utenriksminister, tidligere generalsekretær i Norges Røde Kors, sjef for forskningsstiftelsen ECON)

Raymond Johansen (statssekretær i Utenriksdepartementet, tidligere generalsekretær i Flyktningehjelpen, informasjonssjef i Norad)

Espen Barth Eide (statssekretær i Forsvarsdepartementet, tidligere leder av internasjonal avdeling ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, statssekretær i Utenriksdepartementet)

Jan Egeland (nytilsatt direktør for Norsk Utenrikspolitisk Institutt, spesialrådgiver for FNs generalsekretær, tidligere statssekretær i Utenriksdepartementet, generalsekretær i Norges Røde Kors)

Trygve Nordby (generalsekretær i Norges Røde Kors, tidligere direktør i Utlendingsdirektoratet, generalsekretær i Flyktningerådet)

Kjell Magne Bondevik (leder for Oslosenteret for fred, tidligere statsminister)

– Det er en liten gruppe som sirkulerer mellom stat, organisasjonsliv, forskning, tilbake til staten og byråkratiet. Problemet er ikke at det er en elite, i og for seg. Alle systemer har det. Problemet er heller ikke de enkelte personene det gjelder, selvsagt. Spørsmålet er hvordan denne spesielle organiseringen påvirker grunnlag for utforming av politikken, åpenheten, evnen til å lære og ikke minst – forfølgelse av kritikkverdige forhold.

– Er det problematisk?

– Det avhenger av hvordan man tenker. Hvis man i samsvar med klassisk liberal tenkning mener at det er en fordel for pluralismen særlig i små samfunn som Norge at forskjellige typer institusjoner representerer forskjellige interesser, er det et problem at de samme personene hele tiden møter seg selv i svingdøren.

– Bistandsmottakerne taper

– Hvem taper på det?

– Alle som mottar bistand, vil jeg tro. Fordi lukkede systemer alltid vil ha begrensede evner. Få vil være egentlig interessert i å grave dypt i problemene og utfordringene, sier Tvedt.

– Har elitesirkulasjonen forandret seg de fire siste årene?

– Nei, den er heller forsterket.

– Har ikke disse personene viktig kompetanse som kommer bistanden til gode?

– Jo, det kan hende, men det sentrale i mitt perspektiv er at denne form for sirkulering av elitepersoner forhindrer fornyelse av systemet og innkapsler det i en systemopprettholdende strategi.

Les Folk-intervjuet med Terje Tvedt i tirsdagsavisen!