Ser ikke grantrær for bare regnskog

Regjeringen får krass kritikk fra miljøorganisasjoner, opposisjonspolitikere og Skogeierforbundet for å kutte kraftig bevilgningen til frivillig vern av skog.

– Jeg tror ikke budsjettsaken skader Norges miljørykte internasjonalt, men dette budsjettkuttet er utrolig uheldig, fordi skogen i Norge er like viktig, sier Josefina Brana-Varela.

Hun er policydirektør for skog- og klimainitiativet i Verdens naturfond (WWF) internasjonalt, og besøker Norge for å snakke om FNs klima- og skogprogram som Norge bidrar med store pengebeløp til.

– Jeg ble overrasket da jeg kom hit og fikk høre om den norske budsjettdebatten. Norge har virkelig vært nøkkelen til FN-programmet for å bevare regnskog, både gjennom finansiering og ved å skape aksept for at det internasjonale samfunnet har et ansvar, sier Brana-Varela.

Kutter skogvern

Administrerende direktør i Skogeierforbundet, Erik Lahnstein, er også kritisk.

– Ordningen med frivillig skogvern har vært en suksess, og fortsatt står mange verneprosjekter i kø. Med regjeringens forslag til kutt i denne ordningen, blir det full stopp for nye prosjekter, sier Lahnstein.

I den rødgrønne regjeringen var han statssekretær for Sp, sist ved statsministerens kontor og før det i flere departementer. Stoltenberg-regjeringen planla en opptrapping av bevilgningen til skogvern. Mens det tidligere var store konflikter om skogvern, kan skogeiere som ønsker det, frivillig verne sin skog og få midler fra staten som kompensasjon. Etter planen skulle bevilgningen i 2015 være på 431 millioner kroner. I stedet tar regjeringen Solberg den ned til 121 millioner kroner.

– Disse 121 millioner kronene vil i hovedsak gå til Statskog som erstatning for skog som allerede er vernet som naturreservater, sier Lahnstein.

Til NRK sa statsminister Erna Solberg (H) at køen for frivillig vern av skog er «borte» og at det er «dumt å sette av penger til tiltak som vi faktisk ikke trenger å bruke mye mer penger på».

– Det er helt feil. Her er står masse prosjekter i kø. Vi kan diskutere hvilket ambisjonsnivå Norge skal ha for vern av skogen, men å kutte dette fra én dag til en annen, er useriøst, sier Lahnstein.

Grønn industri

Skogeierforbundet hadde ønsket at regjeringen ikke bare verner skog, men også ser hvordan planting av mer skog kan redusere klimagassutslipp. I tillegg kan dette skape nye arbeidsplasser og en «ny grønn industri».

– I skognæringen står de effektive klimatiltakene i kø. Det er ikke mulig å nå de globale klimamålene uten å ta i bruk skogens råstoff mer aktivt, sier Lahnstein.

Han understreker at alt som kan produseres av olje, i prinsippet kan baseres på trevirke som råstoff. Eksempler er varme, strøm, drivstoff, plast, tekstiler, husdyr- og fiskefôr og mange kjemiske produkter som i dag lages av olje.

Skogeierforbundet har gjort beregninger som viser at Norge ved å utnytte skogen bedre, kan redusere utslippene av CO2 tilsvarende 20 prosent av dagens utslipp. Det vil innebære både tettere planting etter hogst, gjødsling av skog og planting av skog på nye arealer.

Dyplagring

Planting av skog synes ikke skogrådgiver i WWF Norge Trude Myhre er noe godt klimatiltak.

– Den gamle skogen lagrer mest karbon. Forskere har funnet ut at det særlig gjelder i barskogen som vi har på den nordlige halvkule. Den har større karbonlager enn tropisk skog.

Hun viser til at det å plante ny skog i første omgang vil øke klimagassutslippene, hvis det betyr at man hugger trær som lagrer karbon. Det tar flere tiår før et nyplantet tre tar opp like mye. Hun er også kritisk til at regjeringen setter av 10 millioner kroner mer til skogsbilveier, fordi det betyr mer hogst, sannsynligvis også i gammel skog som er aktuell å verne.

– Det er den skogen det hugges på nå. Der har vi dårlig tid, sier hun. Myhre understreker at naturlig skog tar vare på et stort biologisk mangfold. I plantefelter der man fjerner løvskog og hugger reint, for så å plante én type trær, blir skogen mye mer platt. Hun ønsker heller ikke nyplanting av gammel kulturmark, fordi det kan virke negativt på klimagassutslipp og truer dyre- og plantemangfoldet.