Senterpartiet avlyser tiggeforbud

Statssekretær Vidar Brein-Karlsen (Frp) i Justisdepartementet bekrefter overfor NTB at forslaget om tiggerforbud trekkes. Årsaken er at regeringen ikke har tilstrekkelig støtte i Stortinget, etter at det torsdag ble klart at Senterpartiet trakk sin støtte til forbudet.

– Stortingsgruppen har bestemt at vi ikke vil støtte forslaget om et tiggeforbud som nå er sendt på høring, sier parlamentarisk leder Marit Arnstad til NTB.

– Å straffe medvirkning til tigging er ikke akseptabelt. Det kan ikke være straffbart å gi folk klær, mat og husly, sier hun.

Arnstad understreker at det heller ikke blir aktuelt å støtte et nytt forslag om nasjonalt tiggeforbud dersom regjeringen skulle legge fram et slikt.

– Jeg kan ikke se for meg at vi vil støtte et forbud uansett hvordan det utformes.

LES MER: Tror tiggeforbud får flere til å stjele

– Godt nok

Hovedbegrunnelsen er likevel at høringsnotatet slår fast at dagens lovverk er et godt virkemiddel for å motvirke menneskehandel og annen kriminalitet.

– Det var dette som var hovedsaken for Senterpartiet da landsmøtet vårt gikk inn for et tiggeforbud, sier Arnstad.

Hun understreker at Sp holder på retten som kommunene har til å innføre lokale tiggeforbud, skriver NTB. Den rødgrønne regjeringen innførte hjemmelen for dette i 2013, og bestemmelsen ble tydeliggjort av regjeringspartiene og Senterpartiet i fjor.

I henhold til Sps vedtekter er avgjørelsen fattet av stortingsgruppa, der et mindretall motsatte seg beslutningen. Sentralstyret og landsstyret er ikke involvert, og de to nestlederne i partiet var ikke aktivt med på beslutningen.

På spørsmål om hvorfor stortingsgruppen ikke ventet til landsmøtet i Senterpartiet i mars, svarer Arnstad slik:

– Vi synes det er mest ryddig å klargjøre vårt standpunkt nå, før regjeringen eventuelt kommer tilbake til Stortinget med en sak.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Hjelper: – Supert

Guri Riksaasen er en av dem som har engasjert seg i tiggernes sak og  mot Høyres og regjeringens arbeid for å få på plass et lovverk som forbyr tiggere og deres hjelpere.

Vårt Land har tidligere skrevet om Riksaasens nære vennskap med det rumenske ekteparet Elena og Gheorghe Dumitru, som tigger i Oslo.

LES OGSÅ: – Jeg vil insistere på å bli dømt

– Fint, dette er supert, sier hun om Senterpartiets tilsynelatende uforbeholdne nei til regjeringens tiggerforbudforslag.

Hun synes det er spesielt gledelig at Senterpartiets hovedbegrunnelse er at høringsnotatet slår fast at dagens lovverk er et godt virkemiddel for å motvirke menneskehandel og annen kriminalitet.

– Jeg er dypt opprørt over at dette har kommet til å dreie seg om å beskytte snille hvite mennesker mot å bli straffet for å hjelpe. Jeg går gjerne i fengsel. Men hvem skal beskytte Elena? spør Guri Riksaasen.

LES PÅ VERDIDEBATT: «Jeg blir gjort til en kriminell»

– Et symptom

– Løsningen ligger i Romania, men det hjelper ingen å gjøre dette ulovlig, sier kaptein Knut Haugsvær i Frelsesarmeen, som gleder seg over at det nå ikke blir noe av et nasjonalt tiggeforbud.

– Forslaget om et nasjonalt tiggeforbud har vært begrunnet med at det følger menneskehandel og kriminalitet med tiggingen. Det har vi lovverk og hjemler for allerede, fastslår Haugsvær.

Han har jobbet med feltet i en årrekke.

– Tigging er et symptom, fattigdommens ansikt. Løsningen på fattigdom er ikke å tigge, men en økt innsats for utdannelse og arbeid i hjemlandet. Samtidig har vi sagt at så lenge det kommer tilreisende tiggere, må vi vise barmhjertighet, sier Haugsvær.

Han synes det er underlig at å hjelpe folk der de kommer fra ofte brukes som et argument for ikke å gjøre noe her til lands, og i ytterste konsekvens å forby tigging.

– Vi tilbyr dusj, toalett og mat. Dette er ikke trekkplastre for tilreisende tiggere. Grunnen til at de kommer er fattigdom, fastslår Haugsvær overfor Vårt Land.

LES OGSÅ: – Skammelig forbud mot tigging

Bryter avtalen

Senterpartiet har i to landsmøter på rad gått inn for et forbud mot tigging. At dette kom til å bli innført i Norge, ble klargjort av Senterpartiet og regjeringspartiene på en pressekonferanse i fjor sommer.

Nå blir både avtalen og landsmøtevedtaket brutt, skriver NTB.

– Det er ansvarlig at vi tar de ulike vurderingene i partiet og gruppa på alvor. Det er et lederansvar å gjøre dette. Landsmøtevedtaket var et omdiskutert vedtak, sier Marit Arnstad.

Hun frykter ikke represalier fra delegatene på landsmøtet i Haugesund 20.-22. mars.

– Vi har fått mange dypt alvorlige tilbakemeldinger fra medlemmer og tillitsvalgte. Stortingsgruppen oppfyller nå vårt ansvar for å se helheten i denne saken, men det kan sikkert bli debatt om den likevel. Jeg er ikke bekymret for det.