Savner liv i norsk dødshjelp-debatt

I Norge er det bare regjeringspartiet Frp som har program­festet at aktiv dødshjelp må bli lov. De andre partiene sier blankt nei.

Norske politikere kvier seg for å ta den politiske debatt­en, tror Ole Peder Kjeldstadli i Foreningen Retten til en verdig død.

– Det er vanskelig å si hvorfor det er slik. Men det virker som at ting tar tid i Norge. I dag er det mye på gang i England, Frankrike og i Tyskland, men jeg tror disse landene først må komme i mål før vi får til noe i Norge, sier han.

LES OGSÅ: Desmond Tutu forsvarer aktiv dødshjelp

Nye lover. I dag pågår det store debatter om aktiv dødshjelp i Europa:

I Tyskland ble det for fire år siden åpnet for å stenge av maskiner som holder døende pasienter kunstig i live hvis pasienten selv har godkjent det. Dette åpnet debatten om hvor grensen går mellom passiv og aktiv dødshjelp. Nå har helseminister Herman Gröhe (CDU) tatt initiativ til å lage et nytt regelverk. Flertallet i parlamentet har stilt seg bak en plan, som sier at et lovforslag skal legges frem høsten 2015.

Som Vårt Land skrev i går skal overhuset i England denne uken behandle et lovforslag om legeassistert dødshjelp.

LES OGSÅ: Tutu møter dødshjelp-motstand

I Frankrike drives en ­politisk debatt frem av to saker: En pågående rettssak mot en lege som er beskyldt for å ha forgiftet syv dødssyke pasienter. Videre er det kommet krav om å oppheve forbudet mot aktiv dødshjelp i forbindelse med den såkalte Vincent Lambert-saken. Lambert var blitt holdt kunstig i live i seks år, da kona avtalte med legene om at de skulle slå av maskinene. Foreldrene gikk derimot rettens vei for å hindre dette. Den øverste ­forvaltningsdomstolen i Frankrike dømte for tre uker siden i konas favør.

Teologisk bevegelse. Foreldrene til Vincent Lambert varslet at de vil melde saken inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

De to er dypt troende katolikker.

Imidlertid skjer det i dag også en holdningsendring blant kristne kirkeledere og teologer. Som Vårt Land skrev i går har en tidligere erkebiskop av Canterbury støttet det britiske lovforslaget. Og i Tyskland har den liberale, katolske teologiprofessoren Hans Küng gått offentlig ut og sagt han vil avslutte livet hvis han merker tegn på demens.

Küng har i mange år vært en tydelig kirkekritiker, han sa til tysk fjernsyn i år at han gjennom dette håper «å sette opp et tegn, og gi et anstøt». Küng hevder kirkeledernes motstand hviler på et forskrudd Gudsbilde og teologiske feilslutninger.

LES OGSÅ: Biskop Nordhaug overrasket over Tutu

Takket nei. I Norge synes Kjeldstadli at det er vanskelig å reise en grundig debatt.

– Jeg tror saken opptar mange nordmenn. Men det virker som det mangler interesse både fra politisk hold og i mediene, sier han.

Da Foreningen inviterte alle partiene til å delta på Verdighetskonferansen, var det bare Venstre som takket ja. Her stilte Sveinung Rotevatn, som personlig ønsker liberalisering av lovverket. Venstre sier i likhet med andre partier – unntatt Frp – nei.

Frp har programfestet liberalisering i prinsipp-programmet, men ikke i partiets handlingsplan for Stortingsperioden.