Savner en mer tydelig folkekirke

Legen og professoren har i mange år vært engasjert i debatter om medisinsk etikk, og er medlem av Den norske kirke. Han synes at Fritt Ord-leder Georg Fredrik Rieber-Mohn har et poeng når han i gårsdagens Vårt Land påpeker at «folkekirkens vesen er at den ikke skal støte noen».

– Jeg støtter Rieber-Mohns engstelse for at kirken kan bli for forsiktig, sier Saugstad.

LES MER: Mener feigheten rår i norsk ordskifte

Ønsker mer tydelighet. Også fastlege Gunhild Felde etterlyser en kirke som tar et tydeligere standpunkt i spørsmål om legers reservasjonsrett.

– Jeg har opplevd støtte fra kirka, både fra presten lokalt og biskopen her i Bjørgvin. Men jeg kunne ønsket meg en mer offensiv holdning og større tydelighet helt fra starten av, og fra kirka sentralt, sier hun.

Rieber-Mohn uttalte blant annet at kirken sentralt har kommet lite på banen i spørsmål om ultralyd, surrogati og reservasjonsrett for leger. Saugstad sier han har opplevd ganske bred støtte fra kirkelig hold når han har vært ute i debatt om tema som fostervern, tidlig ultralyd og sortering, selv om det ikke alltid har kommet fram i offentligheten.

Saugstad understreker at han selv ikke ønsker å støte folk når han uttaler seg om etiske spørsmål som går tett på folks liv, og derfor er opptatt av å ha i tanken at han vil være forsiktig med å dømme enkeltmennesker.

– Jeg er ikke ute etter enkeltmennesker, men de overordede signaler og prinsipper som kommer fra politikere og andre opinionsdannere, sier Saugstad.

Han viser til debatten om i vår om adgang til abort etter 12. uke ved fare for at barnet kan få alvorlig sykdom. Adgangen i dagens lovverk kan fra en synsvinkel betraktes som en nødvergesituasjon som den enkelte må ta stilling til, påpeker Saugstad.

– Men hvis samfunnet gir sitt stempel til at sånn skal det være, er det et stort og farlig skritt mot sortering, sier han.

Sjelesorg og prinsipper. Saugstad understreker at han har sett at livet med funksjonshemmede barn kan være vanskelig, og at han har vært bevisst på å ikke være fordømmende overfor noen som velger det bort.

– Samtidig må samfunnet ta et valg, og her må kirken finne en riktig balanse. Den må ha en sjelesørgerisk tilnærming til familier som har tatt abort, og samtidig våge å si hva som er rett og galt, og at fosteret har krav på beskyttelse.

Saugstad sier at han de siste årene har sett enda tydeligere at kristendommen har en svært viktig oppgave.

– Det har blitt mer og mer klart for meg hvor viktig det at mennesket er skapt i Guds bilde er som et vern for alle mennesker, og for menneskerettigheter. Lenge ble barn med misdannelser satt ut, men dette ble endret da kristendommen kom. Det ser jeg som en av de store forskjellene på hedenskapet og kristendommen, nemlig hvordan man tar vare på de svakeste, sier Saugstad.

Han påpeker at han samtidig også er engstelig for at kirken engasjerer seg for sterkt i enkeltsaker som for eksempel oljeutvinning.

– Selv om jeg er sterkt skeptisk til vår oljeutvinning, har jeg faktisk sympati med Ketil Solvik-Olsen i dette spørsmålet. Kirken kan ikke ekskludere medlemmer for politiske holdninger.

Savner mer trykk. Gunhild Felde har som fastlege og kristen gått ut i debatten og engasjert seg sterkt for legers reservasjonsadgang. Hun er selv medlem av Den norske kirke. Felde tror at det både blant kirkas medlemmer og ledelsen er en frykt for å virke dømmende, for eksempel i debatten om abort.

– Vi skal vise respekt og ha respekt for andres ståsted og meninger. Det kan gjøre oss litt redde for å bli tydelige. Da kan blikket for den aller svakeste part bli borte, sier hun.

Felde understreker at spørsmålet om legers reservasjonsadgang også handler om retten til å si fra.

– Også den retten mener jeg det er viktig at kirka kjemper for, retten til å kunne få lov til å sette foten ned.

Vanskelig balanse. Balansen mellom å være sjelesørger og samfunnsdebattant er vanskelig for kirken, konstaterer biskop Tor B. Jørgensen i Sør-Hålogaland bispedømme.

– Folkekirken har en utfordring, fordi vi skal unngå å støte noen og se kompleksiteten i mange liv. Dette er en kritikk vi må være opptatt av. Kirken har tatt kontroversielle og utfordrende standpunkt i mange spørsmål, som klimaspørsmålet. Vi har ikke behandlet spørsmål om tidlig ultralyd og reservasjonsrett for leger i den senere tid og kommet med en tydelig uttalelse. Men flere av oss har reist spørsmålet i media.

Han fortsetter:

– Jeg føler ikke at Georg Fredrik Rieber-Mohns kritikk totalt sett blir riktig, men at vi gjerne kan komme mer på banen.

Tidligere denne måneden uttrykte biskopen bekymring i avisa Nordland for blodprøven som kan påvise Downs tidlig.

– Vi er nok mer tydeligere i den offentlige debatten enn fra prekestolen, fordi vi må ta hensyn til ulike mennesker i ulike livssituasjoner.

LES MER: Uenige om Fjordman-støtte, men samlet i uro over ytre høyre