Samlet Storting vil ratifisere FNs klageordning for barn

Et enstemmig storting påla fredag regjeringen å vedta at norske barn skal få klage Norge inn for brudd på Barnekonvensjonen. Ti land må ratifisere ordningen hvis den skal bli vedtatt.

– En milepæl for barns rettigheter, sier Venstre-leder Trine Skei Grande som fremmet forslaget i Stortinget.

Barnekonvensjonen fikk i 2011 en klagemekanisme som gjør det mulig å følge opp brudd på barns rettigheter etter konvensjonen.

Oppsiktsvekkende norsk skepsis. Det har vakt oppsikt at Norge inntok en skeptisk holdning med hensyn til å forplikte seg til en slik ordning.

– Det har vært pinlig og uholdbart. Desto mer gledelig er det at et enstemmig storting i dag ga regjeringen klar beskjed om at tilleggsprotokollen skal ratifiseres av Norge, sier Skei Grande.

Hun sier dette også vil styrke asylbarns rettigheter, noe som støttes av SU, SVs ungdomsparti.

SU-leder Andreas Halse sier til NTB at han håper innføringen av klageordningen vil gjøre slutt på at at asylbarn blir kastet ut av landet på en så brutal måte som i Neda-saken nylig.

– Norge vil med denne ordningen komme svært dårlig ut hvis vi fortsetter å hente ut tolv år gamle jenter midt på natta med maglite-lommelykter og ved å knuse ruter, sier Halse.

Pådriver. Ifølge UNICEF er det til nå kun seks land, Tyskland, Spania, Thailand, Bolivia, Gabon og Albania som har ratifisert protokollen. Ti land må ratifisere før ordningen blir innført.

– Dette er en merkedag for alle som er opptatt av barns rettigheter i Norge. Med dette vedtaket har Stortinget lagt et stort press på regjeringen i en svært viktig sak, sier UNICEF Norges generalsekretær Bernt G. Apeland.

– Norden har tradisjonelt vært en pådriver for barns rettigheter i verden, og vi håper at Norge kan få med seg de andre nordiske landene ved å gå i front nå, sier Apeland.

Asyl- og mobbesaker. Regjeringens begrunnelse for å avvente beslutningen om at Norge skal slutte seg til protokollen, har vært at den ønsket å få utført en grundig analyse om konsekvensene om en slik tilslutning først.

Advokat Frode Elgesem, som har utredet konsekvensene for regjering, overleverte sin juridiske utredning tidligere denne måneden.

I utredningen skriver han at Norge må være forberedt på at det kan komme en del klagesaker. Han mener disse særlig kan komme innen utlendingsfeltet, i saker der barn mener de ikke har fått tilstrekkelig helsehjelp, i mobbesaker og i forbindelse med saker om omsorgsovertakelse.

Han mener også at handlingsrommet for norske myndigheter kan bli noe, men ikke dramatisk innsnevret ved at FNs barnekomité tolker konvensjonen annerledes enn norske myndigheter. «Barnekomiteen vil da gi barns rettigheter et sterkere vern enn det norske myndigheter og domstoler fant grunn til i den konkrete saken», skriver Elgesem.

Rapporten er sendt på høring med frist 18. september. Stortinget ber regjeringen snarest mulig legge fram sak om ratifikasjon av protokollen. (©NTB)