‘Røyker du?’

Norge bør gjøre mer for å få ned tallet på røykere, mener Verdens helseorganisasjon. Helsedirektoratet vurderer å pålegge fastleger å spørre alle pasienter om de røyker.

Under 20 prosent av aldersgruppa 16-74 år er dagligrøykere. Ikke siden målingene startet i 1973 har færre nordmenn inhalert daglig. Likevel mener Verdens helseorganisasjon (WHO) at Norge bør gjøre mer for å få folk til å slutte å røyke.

– Verdens helseorganisasjon har hatt en evaluering av tobakksarbeidet i Norge. De påpekte at det var svakheter ved det samlede arbeidet, forteller Knut Inge Klepp, divisjonsdirektør for folkehelse i Helsedirektoratet.

Tiltak. For å få fart på arbeidet har Helsedirektoratet tatt opp saken i Helse-Norges mektigste utvalg, Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten, som startet behandlingen av nye røyketiltak på møtet nå i september.

I Helsedirektoratet vet de hvilke tiltak som kan gi gode resultater: Røykere må tilbys veiledning og medikamentell støtte. Divisjonsdirektør Knut Inge Klepp forteller at de aller helst vil at fastlegene skal pålegges å spørre alle som kommer til legene ett spørsmål: Røyker du?

Klepp peker på at slike samtaler om røyking mellom lege og pasient vil få nordmenn til å tenke over røykevanene:

– Det er godt dokumentert at denne typen minimumskontakt motiverer røykere til å søke hjelp.

WHOs evaluering av Helse-Norges røykeinnsats sier at myndighetene gjør mye bra i dag, men Klepp forteller at mer systematisk arbeid etterlyses.

Allerede i 2005 sendte Helsedirektoratet ut nasjonale retningslinjer for røykeavvenning i primærhelsetjenesten, hvor fastlegene ble rådet til å spørre pasientene om de røyker.

– Men WHOs konklusjon er at dette er for tilfeldig. Derfor vil vi se på hvordan vi kan systematisere det bedre, sier Klepp.

Medisin. Klepp opplyser at de også vil se på hvordan medikamentell støtte kan brukes bedre.

– Vi vil se på hvilken måte medisiner blir gitt og om det er mulighet for økonomiske støtteordninger. Det er medikamenter på markedet. Dette er nok et av de områdene hvor vi har best dokumenterte oppsummeringer. De viser at dersom et utall ulike metoder som nikotinbehandling, terapi og gruppeterapi gjennomføres systematisk, vil det ha en positiv effekt.

– Men med så omfattende tiltak, vil man ikke nærmest klassifisere røyking som en sykdom?

– Statusen endrer seg ikke. Vi ser på det som en risikofaktor fordi skadevirkningene er godt dokumenterte samtidig som røyk er så sterkt avhengighetsskapende at mange vil trenge hjelp til å bryte avhengigheten.

Han understreker også viktigheten av å kutte røyken for mennesker som er i en form for behandling.

– Det er svært viktig at mennesker som er i kontakt med spesialister på grunn av andre sykdommer også får hjelp til å slutte. Forskning viser at både kreft samt hjerte- og lungepasienter har langt bedre prognoser om de klarer å slutte å røyke.

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten vil på møtet i desember komme med råd om hvordan tilbudet om røykeavvenning kan bli bedre.

– Vi vil lytte til hvilke råd og føringer de gir, avslutter Klepp.

– Leger kan ikke løse dette alene. Per Meinich som er Legeforeningens medlem i organisasjonen tobakksfritt mener leger er genuint opptatt av å få bukt med røyking, men at de ikke kan komme med løsningen alene.

– Det gjøres allerede i dag mye for å få folk til å stumpe røyken, dessverre er det kanskje fortsatt det viktigste folkehelsetiltaket i Norge, men leger kan ikke løse dette alene. Samfunnet må jobbe sammen, sier Meinich som tidligere har sittet i Nasjonalt råd for tobakksforebygging.

Han er positiv til at Helsedirektoratet nå ser på hva som kan gjøres for å bedre tobakksarbeidet.

– Samtaler om røyking mellom lege og pasient har vist seg å være effektivt, men det er kanskje ikke nødvendig å spørre alle pasientene. Det er allmennlegen som har massekontakten og de kjenner jo allerede mange av sine pasienter. Derfor bør det være opp til dem å vurdere, forklarer Meinich.

Forhold til rus. Meinich opplyser at leger allerede har en rekke samtaler om røyking med sine pasienter.

– Ved førstegangskonstellasjon er det vanlig å spørre om pasientens forhold til rusmiddelbruk og røyk, så dette gjøres allerede i stor grad, men det betyr ikke at vi ikke kan bli bedre, vedgår Meinich.

Nordan Helland, kommunikasjonsdirektør i norgesavdelingen til tobakksselskapet Philip Morris, er positiv til tiltakene helsedirektoratet ser på.

– Vi er positive til at folk som ønsker å slutte å røyke, får hjelp av myndighetene til det.

– Frykter dere ikke for omsetningen om slike tiltak blir iverksatt?

– Nei. Vi har helseadvarsel på alle våre produkter i alle land - enten det er påbudt eller ikke - fordi vi mener at folk skal vite om helserisikoen ved å røyke. De som er bekymret for helserisikoen bør slutte, slår Helland fast.