Rike ønsker seg ikke geiter

På årets ønskelister fra Norges rikeste står verken «geit til en somalisk familie», «helsesjekk for et spedbarn» eller «myggnetting til en familie i flyktningleir». Markedet for alternative julegaver har økt sterkt de siste årene, og så mange som hver tredje nordmann kommer til å legge alternative julegaver under treet i år, ifølge en undersøkelse gjort av Plan Norge.

Det er imidlertid de fattigste i Norge, ikke de rike, som ønsker seg julegavene som hjelper. Det viser en tilsvarende undersøkelse fra Kirkens Nødhjelp.

LES OGSÅ: Alternative julegaver mindre populære

Mistenker trend. For mens 41 prosent av de med under 100.000 i årsinntekt ønsker seg symbolske julegaver, er det kun 24 prosent av dem med mer enn én million i årslønn som gjør det samme.

– Dette er veldig interessante tall, sier Jan Olav Ryfetten når han hører om undersøkelsen.

Han er leder for stiftelsen Soria Moria, som jobber for bedre rammevilkår for samfunnsnyttige virksomheter. Han mener tallene viser en trend han lenge har fryktet, og som få har turt å snakke om.

– Folk som ikke har så mye penger sitter litt nærmere virkeligheten. Materielle goder går ut over de enkle tingene som oppfinnsomhet, kreativitet, et godt måltid og tid med hverandre. Det er klart man ikke har tid til sånt når man har et stort hus, tre biler, to båter og to hytter, sier Ryfetten, som presiserer at han setter saken «på spissen».

LES OGSÅ: Norad liker ikke geiter

En oppfordring. Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Atle Sommerfeldt, er langt på vei enig med Ryfetten.

– Denne undersøkelsen stemmer med den følelsen vi har hatt: Det er hos de rikeste det er vanskeligst å få penger.

Sommerfeldt understreker likevel at han synes det er «svært oppmuntrende og gir stor frimodighet» å se at så mange vil gi alternative julegaver.

– Dette er en oppfordring til de velstående om at de i større grad må dele velstanden med dem som har mindre, slår han fast.

I en boble. Tilbake hos Ryfetten tegner tallene et dystert bilde av Norge.

– Det viser seg at materielle ting betyr mer enn omtanke. Det er et paradoks at køen utenfor fattighuset vokser hvert år, at de rikeste blir rikere og at vi gir stadig mindre.

– Hva sier det om samfunnet vårt?

– At vi er en utpreget privilegert nasjon som lever i en liten boble. Før eller siden vil den briste, når velferdssamfunnet vi er født inn i slår sprekker. Da må noen tette disse sprekkene og det blir frivilligheten, konstaterer han.