Nyheter

Rike land dominerer på medaljeoversikten i OL

God økonomi kjennetegner land som tar mange medaljer i OL. – Stadig dyrere å følge med, sier idrettshistoriker.

I går ble de 22. olympiske vinterleker avsluttet i Sotsji i Russland. Norge tok 26 medaljer, og ble dermed kun slått av vertsnasjonen på medaljestatistikken.

– Det er bred enighet om at økonomi er en viktig faktor når det kommer til å vinne OL-medaljer.

LES OGSÅ: Sportsblogger: Toppidretten et dårlig forbilde for barn

Det sier Matti Erik Goksøyr, professor i idrettshistorie ved Norsk idrettshøgskole.

Han mener afrikanske land ikke kommer langt opp på medaljestatistikken på grunn av dårlig økonomi.

– Det de lykkes i er idretter som er relativt billige å holde på med, for eksempel løping.

Dermed kan det være vanskelig å henge med for fattige land.

– Man kan godt si at det har blitt for vanskelig å lykkes uten mye penger å investere i nasjonale programmer. Men det er idrettens dynamikk å alltid skulle sprenge grenser. Det blir stadig mer krevende og dyrt å følge med, sier han.

LES OGSÅ: Lei av norsk selvdigging

Medaljeprofeter. De olympiske lekene i Sotsji har slått alle utgiftsrekorder for OL. Også landene som skal henge med i medaljekampanjen, både i sommer- og vinterleker, kan måtte bruke mye penger for å hevde seg. Denne uken skrev forskning.no om en ny studie som ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet International Journal of Economic Policy in Emerging Economies.

Forfatter Wladimir Andreff, som er professor emeritus i økonomi ved Sorbonne-universitetet i Paris, presenterer her en modell for å forutsi medaljefordelingen i OL-mesterskap, basert på tidligere mesterskap. Landets innbyggertall og økonomi er de viktigste faktorene.

En annen økonomiprofessor har forutsagt medaljefordelingen i tidligere OL-mesterskap med over 90 prosent treffsikkerhet.

– Det er bare ren økonomi, jeg vet ingenting om utøverne. Og hadde jeg visst noe, hadde jeg ikke lagt det inn i beregningen, sa kanadiske Daniel K.N. Johnsen i 2012 til Forbes, ifølge VG.

LES OGSÅ: Idrettsstjerner uten ytringsfrihet

Dyre gull. Uten mye penger å investere i toppidretten, blir det vanskelig å henge med i OL, mener Andreas Selliaas, en av Norges fremste sportsbloggere og tidligere ansatt i Norges idrettsforbund.

– Hvert gull koster mer og mer. Da blir det et pengespørsmål om hvem som greier å henge med i toppidretten, sier han.

Sportsbloggeren sier det ofte er de rike landene som gjør det best i OL, men at det som betyr mest er hvor mye penger et land er villig til å satse på idretten. Alle toppnasjonene i OL bruker mye penger på sine utøvere, ifølge Selliaas. Dermed blir det andre ting som avgjør i medaljekampen.

– Toppidrett er prestisje for mange land i Europa. Det er ikke så stor forskjell på hvor mye penger landene bruker på sine idrettsutøvere. Dermed er andre forhold, som treningsmetoder- og prinsipper avgjørende.

I Paralympics er imidlertid situasjonen annerledes. Her er det store forskjeller på hvor mye landene investerer i sine atleter. Det blir også tydelig på medaljestatistikken, ifølge Selliaas.

– Forskjellene på budsjettene er ekstremt store. De som bruker mest penger, vinner helt klart flest medaljer, sier han.

Vinnerkultur. Professor Matti Goksøyr mener også at andre forhold enn økonomien har mye å si for medaljesuksess i OL. Styresett er en av faktorene som spiller inn. Demokratiske land lykkes best, men det finnes eksempler på det motsatte, sier Goksøyr.

– Totalitære land har vært svært gode tidligere, blant andre Sovjetunionen, det tidligere Øst-Tyskland og i det siste også Kina.

Men Goksøyr peker også på god organisering og vinnertradisjon som viktige suksessfaktorer.

– Vinnertradisjon som nøkkel til suksess blir tydelig hvis man ser på statistikken, sier professoren.

Olympiatoppens arbeid og at Norge er et rikt land med et godt organisert system er andre faktorer som gjør at Norge ligger godt an.

Men han advarer mot å hvile på laurbærene.

– Vi er sårbare på grunn av lavt folketall og har dermed en liten talentgruppe å hente fra. Men når mange går til langrenn, gjør det at vi kan hevde oss i en liten idrett, internasjonalt sett, sier han.

Idrettspresident Børre Rognlien hadde ikke anledning til å kommentere saken søndag ettermiddag.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter