Religiøse føler seg 
diskvalifisert i debatter

– Noen opplever nok å bli diskvalifisert fra visse debatter på grunn av sin religion, sier Ann Kristin van Zijp Nilsen.

I mandagens Vårt Land fortalte hun at flere samfunnsdebattanter har slike erfaringer.

LES MER OG DISKUTÈR: [http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat11/thread11478612/ «Feministmora mi brukte ikkje koparspiral. Ho tenkte at befrukting var starten på eit liv», skriver Ann Kristin van Zijp Nilsen.]

– Jeg har blitt overrasket når det jeg har tenkt var nøytrale begreper og allmenngyldige argumenter har blitt latterliggjort og tolket som utelukkende kristent, sier van Zijp Nilsen.

Hun er kommunikasjonsleder i Areopagos, en organisasjon som jobber med religionsdialog. Van Zijp Nilsen understreker at mandagens tekst i Vårt Land handlet om å bli tatt på alvor som feminist, uavhengig av bakgrunn.

Islamifiseres. Hun får støtte fra Muhammed Usman Rana, lege, muslim og samfunnsdebattant.

– Ofte blir de av oss som er religiøse, tillagt ikke-rasjonalitet. Man ser på vårt syn utelukkende som religiøst betingede, sier han.

– Men er ikke meningene dine religiøst betingede?

– Jeg mener man reduserer et menneske veldig ved å identifisere personen ut fra religion. En muslimsk deltaker i samfunnsdebatten har mange identiteter: Han kan være nordmann, miljøaktivist, far eller medisiner. Det er feil å farge alt som religiøst, sier Rana, som også er spaltist i Aftenposten.

Han forteller at han selv ofte får til svar på lange argumentrekker at «dette mener du bare fordi du er muslim».

– Man «islamifiserer» hele tiden synspunktene til troende, og velger ikke å se på argumentene som blir fremført, sier han.

Rana mener det er en utfordring i norsk samfunnsdebatt at det ateistiske defineres som det nøytrale.

– Det er ikke ofte ateister må stå til ansvar for det de mener, basert på at de ikke tror, sier han.

Medienes ansvar. Van Zijp Nilsen mener at kirken også må ta sin del av ansvaret.

– Vi har selv store svin på skogen. Man har latt konservative vekkelseskristne fronte viktige spørsmål alene. Det har bidratt til en unødvendig polarisering av debatten.

Også mediene må holdes ansvarlige, mener kommunikasjonslederen.

– Det skjer igjen og igjen i samfunnsdebatten at man inviterer ytterliggående konservative, religiøse stemmer på den ene siden, og ytterliggående, radikale, sekulære stemmer på den andre siden. Det bidrar til et dårlig offentlig ordskifte.

– Hva er løsningen? Hvordan kan man bedre debattklimaet?

– Små forum er nøkkelen til å kunne møte hverandre som medmennesker. En stor utfordring i Norge er at vi ikke ser forskjellighet som en ressurs, men som et problem. Her må vi få til en endring, sier van Zijp Nilsen.