Nyheter

Religionsprofessor: Mette-Marit kan takke troen for støtten i folket

Engletroen har derimot bidratt til prinsesse Märtha Louises fall, mener professoren.

Mandag fyller kronprinsesse Mette-Marit 40 år. Når hun i morgen markerer dagen, gjør hun det med folket i ryggen – og det kan hun blant annet takke kristendommen for, mener Siv Ellen Kraft, professor i religion ved Universitetet i Tromsø.

– Det forventes av prinsesser generelt at de skal stå for en type opphøyd verdighet, være tradisjonsbærere og formidle og fronte det norske og våre røtter. Gjennom kristendommen, som er den tradisjonelle religionen for monarkiet, har Mette-Marit fått sin dannelsesreise. Den har gitt henne tyngde og popularitet, mener Kraft.

Høyverdig religion. I boka Religion i pressen har professoren sammen med seniorforsker Cora Alexa Døving sett på hvordan norske, sekulære medier omtaler kristendom, islam, jødedom, folkereligiøsitet og nyreligiøsitet. Kristendommen er den religionen som får størst mediedekning, men også den som må tåle mest kritikk. Samtidig får den framstå som mest kompleks og verdig, og med et særlig positivt fortegn dersom den omtales i forbindelse med de kongelige.

– Monarkiet er den institusjonen som mer enn noe annet kobler kristendom og norskhet sammen. Samtidig legger man ikke merke til religionen i seremonielle sammenhenger hvor de kongelige opptrer. Dermed blir den ufarlig og kan framstå som en selvfølgelig del av det norske og våre tradisjoner.

Provoserer ikke. At Kronprinsesse Mette-Marit i tillegg står for den mest spiselige kristendomsvarianten, gjør religionen lettere å fordøye, mener professoren. Helt siden bryllupet i 2001 har kronprinsessen frontet sin kjærlighet til troen og kirken i flere sammenhenger. Men hva troen egentlig innebærer, har hun ikke utdypet. Kanskje er det også derfor den appellerer såpass sterkt, tror Kraft.

– Hun er talsperson for en slags kjærlighetsreligion som ikke provoserer, men som samtidig gir henne dybde. Den består av omsorg, inderlighet, ansvar, medmenneskelighet og vilje til søken.

– I sommer har kronprinsessen fått skarp kritikk for å bruke masse penger på dyre kjoler. Hvordan harmonerer dette med disse verdiene?

– I dag forventes det at de kongelige skal være glamorøse. Men hvis denne siden blir for ensidig, kan man fort framstå som overfladisk. Her gjelder det å finne balansen mellom å score høye terningkast på klær, men også høye terningkast på indre styrke og verdighet.

– At hun taler varmt om troen rettferdiggjør hennes dyre klesvaner?

– Ja.

Sjarlatanvirksomhet. – Hvor mye av troen kunne hun delt uten at det ville blitt kontroversielt?

– Dersom hun hadde sagt at hun var mot abort eller frontet andre kontroversielle spørsmål i kirken, så ville hun fått kritikk.

– Kunne hun sagt at hun talte i tunger, for eksempel?

– Nei, tungetale ville nok ikke vært noe sjakktrekk. I hvert fall ikke dersom hun vil være populær i offentligheten. Alle skarpe teologiske uttalelser og paranormale opplevelser ville åpenbart vært mye mer risikabelt.

I nettopp denne fellen har prinsesse Märtha gått i, påpeker Kraft.

– For det første har hun valgt utenfor det tradisjonelle religionsregisteret for monarkiet og Norge. Hun har valgt en nyreligiøsitet som scorer lavest på pressens verdighetsskala når det gjelder religioner. Engletroen hennes har blitt omtalt som en kombinasjon av tullereligion og sjarlatanvirksomhet. I enkelte kristne miljøer har hun delvis blitt demonisert. Sånn sett har ikke religionen vært bra for imaget hennes.

Sympatisk tro. – Kristendommen har hatt mye å si for kronprinsesse Mette-Marit. Men hva har kronprinsessen å si for kristendommen?

– Det virker sannsynlig at det bidrar positivt på en eller annen måte, mener Kraft.

– Har Mette-Marit gjort kristendommen mer spiselig?

– I de sekulære mediene har hun i hvert fall fått fronte et sympatisk bilde av kristendom. Stort sett har hun fått lov til å gjøre det, i motsetning til Märtha som får kritikk uansett hva hun gjør.

Tradisjonen tro skal kronprinsessens fødselsdag markeres med en gudstjeneste. Tidligere har den foregått i Slottskapellet. I år blir den forrettet av biskop Gunnar Stålsett i Dronningparken.

Les mer om mer disse temaene:

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter