Religion inn i bistandsvarmen

– På tide. Vi ser frem til en seriøs vurdering av forholdet mellom religion og utvikling, sier generalsekretær Jørn Lemvik i Bistandsnemda.

Før sommeren utfordret nemda, paraplyorganisasjonene for kristelige bistandsorganisasjoner samt flere kirkesamfunn, miljø- og utviklingsminister Erik Solheim til nytenking omkring religionens plass i norsk bistandsarbeid.

– Norges offentlighet har blitt så sekulær at vi snart mangler et språk når vi snakker om tro. Men de fleste samfunn skiller ikke mellom privat og offentlig på samme måte som vi gjør i Norge.

Ifølge Lemvik er religion en av de viktigste motivasjonsfaktorene for mennesker i land som mottar bistand. Han kritiserer norske myndigheter for ikke å ha tatt dette inn over seg. I hvert fall ikke før nå.

Ny gruppe. – Utvalget skal se på religionenes plass i utviklingsarbeidet og utfordringer knyttet til utvikling og religion, sier Erik Solheim til Vårt Land.

Ministeren understreker at Norge som stat ikke bruker bistandspenger på misjon, men støtter utviklingsprosjekter drevet av kristne organisasjoner.

– Religiøse ledere og trossamfunn spiller en viktig rolle i nesten alle land Norge har utviklingssamarbeid med. Vi må møte folk med en annen tro og religion med respekt, sier Solheim.

Ikke misjonering. – For oss handler det ikke om penger eller misjonering. Det viktigste er at holdningene endres. Nytenkning omkring myndighetens vanntette skott mellom religion og utvikling er helt nødvendig, sier Lemvik som nå håper at Solheims initiativ vil gi oss en plattform for å diskutere troens rolle i utviklingsarbeidet.

Etter Lemviks syn er det umulig å få til en utvikling uten at lokalbefolkningens tenkemåte, tro og forståelse av omgivelsene også endres. Det handler om å spille på lag med religionen. Kirken kan derfor være en viktig endringsagent.

– Her jeg og utviklingsministeren helt på linje. Solheim sier at kirken og fagbevegelsen har vært de to viktigste endringsagentene vi har hatt i Norge, understreker Lemvik.

Tier om tro. – Selv bistandsarbeidere i kristne bistandsorganisasjoner har holdt kortene tett til brystet, forteller Kjell Nordstokke, professor i diakoni ved Diakonhjemmet Høgskole.

Ifølge Nordstokke viser flere undersøkelser at mange blir forlegne i møtet med tro og religiøsitet.

– Det virker for eksempel som om de føler mer sjenanse ved å snakke om Jesus, enn ved å snakke om Muhammed.

Inkompetanse. Men tro er en viktig del av lokalbefolkningens hverdag og livstolkning.

– Utviklingstiltak som ikke tar dette på alvor, kan komme til å savne den nødvendige forankring og bærekraft. Bistandsarbeidere har til nå vært for inkompetente på dette området, hevder forskeren.

– Har du eksempler?

– Det nytter lite å løse aids-epidemien kun som et medisinsk eller teknisk problem. Vi må ta hensyn til at folk ofte har en religiøs tolkning av sykdom og død, gjerne med påstand om skyld og skam.

Nordstokke understreker at dette kan føre til stigmatisering av dem som rammes. På den annen side kan religionen begrunne menneskeverd og inkluderende holdning og handling. Det er derfor viktig å mobilisere religiøse motiver og krefter til bevisst innsats for en bedre framtid.

Skoleres i tro. Ifølge professoren vil nye utfordringer dukke opp når vi anerkjenner at troen har en betydning i utviklingsarbeidet.

– Fremtidige bistandsarbeiderne må lære mer om tro, det trengs kompetanse og bevisste holdninger. Det handler ikke om å åpne opp for en vilkårlig sammenblanding av religion og utvikling, som for eksempel å bruke utviklingsarbeid for å misjonere. Utvikling av kompetanse på dette området er det helt sentrale, sier Nordstokke.