Rektorer unngår oppvask ved å omdefinere mobbing

– Forskning viser at voksne bagatelliserer mobbing som ikke er synlig, sier universitetslektor Tove Flack. Enkelte skolers definisjon av mobbing bekymrer barneombudet.

Elevundersøkelsen fra i fjor viste at 50.000 barn mobbes to-tre ganger i måneden eller oftere.

Snevrere mobbedefinisjon. En ny masteroppgave skrevet av Irene Husveg ved Universitetet i Stavanger (UiS) avdekker følgende mobbefunn hos et utvalg skoler i Rogaland:

Skolene definerer mobbing snevrere enn nasjonale retningslinjer legger opp til.

Handlingsplanene fanger i liten grad opp den mer skjulte mobbingen.

Det legges liten vekt på elevenes egen opplevelse av mobbingen.

– Jeg tror ikke dette er annerledes andre steder i landet, sier førstelektor ved UiS, Grete Vaaland.

Bekymrer barneombudet. Barneombud Anne Lindboe mener dette er bekymringsverdig.

– Ofte er det slik at når barn har en subjektiv og sterk oppfatning av at de har blitt mobbet, så er det ikke alltid at læreren eller skolen tar hensyn. Dette kan skyldes at skolene har for smale mobbedefinisjoner. «Dette må du tåle» kan barn få høre, sier Lindboe.

Forfatteren av masteroppgaven, Irene Husveg, sier det skjer relativt ofte at foreldre og elever blir avvist, fordi skolene ikke definerer mobbing på samme måte som foreldrene og barna.

– Skolen kan skjule seg bak sine egne mobbedefinisjoner, slik at de kan definere vekk mye av problemet, sier Husveg.

Hun sier at regjeringens manifester mot mobbing presiserer at det er den som mobbes som har definisjonsmakten.

– Men skolen er den sterkeste parten, og hvis skolen ikke vil følge opp en sak så blir det ikke noe av den, sier Husveg.

– Kan foregå i årevis. De mer skjulte og indirekte mobbeteknikkene utøves på en slik måte at handlingene ofte ikke blir identifisert som mobbing av de voksne, forteller Tove Flack, ved Nasjonalt Senter for Læringsmiljø og Adferdsforskning (NSLA) ved UiS.

– Elever kan derfor bli plaget i årevis uten at skolen stopper det som skjer. Det kan medføre store psykiske og sosiale vansker for offeret.

– Kan det oppfattes like ille som «tradisjonell» mobbing?

– Forskning viser at voksne lettere bagatelliserer mobbing som ikke er synlig på overflaten. Min erfaring fra praksis viser det samme.

– Føler seg maktesløse. – Er det for vanskelig for barn og foreldre å vinne frem mot skoler når barnet mobbes, Tove Flack?

– Det kan være det. Vi får mange henvendelser fra fortvilte foreldre som føler seg maktesløse i møte med skoler som ikke stopper mobbing når det skjer, sier hun, og legger til:

– Slik mobbing kan være svært ødeleggende for deres sosiale og følelsesmessige utvikling.

– Nistirrer på feil. Dersom et mobbeoffer ikke får støtte fra skoleledelsen, kan ledelsen i verste fall begynne å lete etter feil hos vedkommende, sier førstelektor Grete Vaaland ved NLSA.

– Når man da etter hvert «nistirrer» på mobbeofferet så vil man begynne å se noen feil hos offeret, og det vil kanskje heller stilles krav til at det er offeret som må endre adferd – ikke de som mobber, sier Vaaland.

Hun sier at de ved NLSA får telefoner fra fortvilte foreldre til mobbeofre som har fått høre at «skolen mener ikke dette er mobbing».

– I verste fall kan skylden veltes over på offeret, sier hun.

– Mangelfull forståelse. – Ofte kan skoler ha en mangelfull forståelse av hva barn kan bli utsatt for, sier barneombud Anne Lindboe. Hun mener lærere og skoleledere må være modige, og være tilstede der hvor elevene er.

Universitetslektor Tove Flack i Stavanger mener skoler ofte gjør en feil ved å innkalle til dialogmøter.

– Det er svært vanlig at skolen innkaller de involverte elevene til en felles samtale for å høre med elevene om hvor problemet ligger. Dette er uheldig da sannheten sjelden kommer frem på slike møter, sier Flack.

Hun forteller at mobberne ofte har en annen versjon av det som har skjedd enn offeret og læreren blir forvirret om hva som er fakta.

– Slike møter ender gjerne med at læreren appellerer til medfølelse hos mobberne, noe som i praksis ikke pleier å gjøre dem mer medfølende eller inkluderende, sier universitetslektoren.