Regjeringen hoppet bukk over privatskole-kritikken

I statsråd fredag vedtok regjeringen å myke opp privatskoleloven.

Skoler som dermed ikke er eksplisitte religiøse eller pedagogiske alternativ, kan dermed få starte opp i påvente av en helt ny blåblå lov.

Venstre stiller seg positive. Det betyr at forslaget om å endre lovteksten er sikret gjennomslag når Stortinget skal votere over saken.

Men partiet er mer tilbakeholdne med å love støtte til den flunkende nye privatskoleloven som regjeringen varsler om få måneder.

Forlater formål. Dagens privatskolelov ble unnfanget i et forlik mellom Ap, Sp, SV og KrF. Høyre og Frp har imidlertid varslet en ny lov, der det skal bli lettere å starte opp private skoler uten å vise til et bestemt religiøst formål eller pedagogisk alternativ.

Denne loven vil neppe vedtas før tidligst 2015, og det gir eventuelle nye skoler svært knapp tid til å søke om lov til å starte opp. Derfor vil regjeringen ha en dispensasjonsordning. I påvente av ny lov skal departementet i særlige tilfeller «godkjenne private skoler som ikke oppfyller kravet til grunnlag» som er nedfelt i dagens privatskolelov.

Forslaget har vært på høring siden nyåret, og fikk motstand fra en rekke høringsinstanser. Men kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har stått på sitt.

LES OGSÅ: http://www.vl.no/samfunn/regjeringen-myker-opp-privatskoleforbud/ myker opp privatskoleforbud

LES OGSÅ: Svensk privatskolegigant satser i Norge

Motbør. Det var ikke minst «snikinnføring» av nye regler, som Utdanningsforbundet reagerte på:

«Dersom Stortinget ønsker å gjøre endringer i dagens privatskolelov, bør det skje etter en helhetlig gjennomgang av dagens lov, og praktiseringen av denne loven, ikke gjennom en dispensasjonsmulighet som skal gi rom for at enkelte skoler kan få starte opp før Stortinget har hatt tid til å behandle forslaget,» skrev de.

Men Venstre synes prosessen med en midlertidig dispensasjonsordning er klokt:

– Venstre mener en slik fremgangsmåte må være grei i påvente av det større lovarbeidet departementet har påbegynt. Dette gir oss en snever adgang til å tillate private skoler, og vil gi oss erfaring med tanke på hvilke ideer til private skoler som finnes der ute. Dette vil være nyttig til det videre arbeidet, sier Utdanningspolitisk talskvinne i Venstre, Iselin Nybø til Vårt Land.

LES OGSÅ: LO: – Skrot privatskolelov

«Nyskapende». Ifølge Kunnskapsdepartementet skal dispensasjon bare bli gitt «hvor den omsøkte skolen har et pedagogisk tilbud eller en organisering av undervisningen som er nyskapende i forhold til eksisterende offentlige og private skoler.»

Som eksempler nevnes enkelte private realfagsgymnas og yrkesfagskoler.

LO vendte tommelen ned for dette, og innvendte at det var høyst uklart hva et ord som «nyskapende» og «helhetlig» skulle bety.

Også Utdanningsdirektoratet, som får arbeidet med å godkjenne søknadene, var forbeholdne. De ba departementet klargjøre hvilke kriterier som skulle legges til grunn for søknadsbehandlingen.

Men Departementet opprettholdt forslaget, og svarer blant annet på innvendingene fra LO at for et skoletilbud regnes som «nyskapende», når det står for «noe som er vesentlig annerledes enn hva som er normal praksis i offentlige skoler og godkjente privatskoler».

Ikke garantist ennå. Den hele nye privatskoleloven ventes imidlertid ikke å være klar for å sendes på høring før høsten 2014. Og her er derimot Venstre forbeholdne.

– Vi har jo ikke sett noe endelig fra regjeringen enda, og er derfor ikke noen garantist enda. Og selv om vi ikke var med på det gamle privatskoleforliket, vet vi at det også er visse forskjeller i vårt syn og regjeringens syn. Venstre har nok skarpere fokus på at det ikke skal være mulig å ta ut utbytte enn hva Solberg-regjeringen har, mener Nybø.

Venstre ønsker en ny lov. Men Nybø sier det må være stor grad av tverrpolitisk enighet om den:

– Vi mener det er viktig å få en lov som står seg over tid, og som ikke blir endret ved hvert Stortingsvalg.

LES OGSÅ: Frykter Privatskoleboom etter at Akademietkjeden oppretter livssynshumanistiske skoler

Kvalitet ikke formål. I sitt Stortingsprogram skriver Venstre at de vil tillate etablering av friskoler uten religiøst eller alternativt pedagogisk grunnlag, og øke den offentlige finansieringen av friskoler til 90 prosent samt dekning av kapitalkostnader. Samtidig ønsker partiet et regelverk som ikke gir anledning til å ta ut direkte eller indirekte utbytte fra friskoler som har offentlig finansiering, og som ir fylker og kommuner kontroll med etableringen av antall nye skoleplasser.

– Det avgjørende for oss er at de private tilbudene er kvalitativt gode, sier Nybø

– Kan det ikke være vanskelig å enes om hva som er kvalitativt godt?

– Jo. Det finnes riktignok allerede standarder i dag som vi kan ta utgangspunkt i, men dette hører til blant det som vi forventer at regjeringen vurderer grundig i forarbeidet til den nye loven.

Menneskrettighetskrav. Å følge menneskerettighetene er et slikt kvalitativt krav, sier Nybø, konfrontert med spørsmålet om Venstre ønsker muslimske skoler.

Godkjenningen av en muslimsk grunnskole i Oslo har denne uken fått stor oppmerksomhet, og fikk kritikk fra både høyre og venstre i norsk politikk. Ap fryktet at grønt lys til den muslimske skolen ville «føre til at barn i større grad blir sortert i skoler etter religion». Mens Frps Mazyar Keshvari ba kunnskapsministeren stanse skolen.

– Dette er en av de sikreste veiene å gå for å få til økt segregering i en by som allerede sliter med for lite integrering, sa han til Aftenposten.

Venstre vil ikke nekte muslimske skoler å starte opp.

– Selv i stort monn?

– Hvis vi først godtar kristne skoler må vi godta muslimske skoler. Det må være likebehandling her. Og jeg er sikker på at den offentlige skolen blir det foretrukne valget for muslimske foreldre, slik den i dag er for de fleste kristne foreldre, sier Iselin Nybø.