Prest etter biltragedie: Maktesløshet, vrede, smerte, angst, savn.

Høymessen i Narvik kirke søndag ble preget av trafikkdøden på E8 i Lavangsdalen fredag.

– Dere som ble rammet av ulykken har møtt sorgens mange ulike sider. Maktesløshet. Vrede – vi er sint for det som har skjedd, sa kapellan Trond Laksaa i sin preken.

Smerte. Han fortsatte: – Smerte. Fortvilelse. Angst. Savn. Det er mange uttrykk for sorg over tapt kjærlighet og vennskap. Ulykken i Lavangsdalen, denne grå januardagen i 2011 er en «langfredag» i manges liv. Ja, ulykka skjedde ironisk nok på en fredag. Og vi husker alle hva som skjedde langfredag. Da var det Jesus selv som opplevde maktesløshet. Smerte. Angst.

LES OGSÅ: Åpne kirker etter biltragedie i Troms

Laksaa sa også: «Men etter langfredag kom påskemorgen. Det var vanskelig å tro for de som var tilstede på korsfestelsen. Vi kan se for oss bildet av Jesu mor, Maria. Disiplene som var fortvilet og gråt. Like fullt kom det en påskemorgen etter langfredagens mørke. En morgen med lys og glede. En morgen da døden ble overvunnet en gang for alle. Det er vår tro at og vårt håp at dette skal gjelde oss alle. For på samme måte som Jesu dåp er et forbilde på vår dåp, hans død et bilde på vår død, så er også hans oppstandelse et bilde på vår egen oppstandelse. Med Jesu oppstandelse har Gud overvunnet selv døden.»

LES OGSÅ: Kleppa lover rask oppfølging av ulykkestiltak

Sykehuskolleger. Mange kolleger fra Narvik sykehus var til stede i kirken. Lakssa henvendte seg til dem:

«For dere fra sykehuset som er her i dag skal vite at dere på en helt spesiell måte utfører ‘evangeliet i handling’. Når man jobber på et sykehus gjør man mye av det som en diakon i kirken utfører. Og hadde vi lest lengre frem i Matteusevangeliet hadde vi funnet ‘diakoniens grunnlov›;

For jeg var sulten, og dere gav meg mat;

jeg var tørst, og dere gav meg drikke;

jeg var fremmed og dere tok imot meg;

jeg var uten klær, og dere kledde meg;

jeg var syk, og dere så til meg.

LES OGSÅ: Tente lys for forulykkede kollegaer

Støttet hverandre. Laksaa sa at diakoni er å gjøre mennesker hele.

«Er det noe jeg har sett i tiden fra ulykken og frem til i dag så er det omsorg. Omsorg for hverandre. Helt siden ulykken ble kjent har dere vært sammen. Støttet hverandre. Trøstet hverandre. Først kom sjokk og fortvilelse. Nå kommer ettertanke og undring. Vi vil alle hjelpe, men kan ikke påvirke det som har skjedd. Vi kan ikke endre det, og vi kjenner på en stor maktesløshet. Vi sitter igjen med de vonde bildene og de vanskelige tankene rundt det som skjedde. Om hvordan våre møtte døden.»

Laksaa var sterkt involvert i kommunens krisearbeid i Narvik etter trafikkulykken.

Åpen kirke. Kirkerommet i Narvik ble åpnet fredag da det ble kjent at tre av de omkomne var sykehusansatte fra Narvik som hadde vært på ledersamling ved Universitetssykehuset i Tromsø da de forulykket i minibussen samme dag.

Inger Larsen (65), Tor Boye Eklund (56) og Wenche Astrid Hansen (44) ble alle minnet under gudstjenesten søndag. Det ble også Ola Henriksen (56) og sønnen Finn Lasse Henriksen (13) fra Melbu, som også forulykket i tragedien. Tvillingsøsteren og moren overlevde ulykken.

– Våre tanker går også til en hardt rammet familie og lokalsamfunn på Melbu. Det er to samfunn som er hardt rammet nå, sier Trond Laksaa til NTB.

Glad for kirken. Ordfører Karen Margrete Kuvaas sier seg glad for at kirken har vært åpen hele helgen og gitt et rom for fellesskap. Under hele helgen var fagfolk fra kommunens psykososiale kriseteam til stede for dem som trengte noen å snakke med.

Kommunens kriseteam har gjort en stor innsats for de mange som er rammet av tragedien. Vi vet at det også kommer tunge stunder etter den første sjokkartede fasen der det er vanskelig å fatte det som har skjedd. Derfor er kommunen beredt til å følge opp alle som trenger det også over tid, sier ordføreren.