Presset fra samvittighetslegene øker

Barnelege ved Rikshospitalet Vegard Bruun Wyller er en av flere hundre leger som har signert et opprop hvor de krever samvittighetsfrihet for leger. I oktober sendte regjeringen ut et rundskriv som slår fast at fastleger ikke kan reservere seg mot å utføre oppgaver som strider mot legens egen samvittighet. Leger kan for eksempel ikke la være å henvise til abort eller assistert befruktning.

Til nå har 339 leger og medisinstudenter signert oppropet, av dem er 92 studenter. I tillegg kommer annet helsepersonell. Til sammen har 386 personer skrevet under på oppropet mot regjeringens politikk.

– For meg er dette først og fremst et demokratisk engasjement. Jeg er bekymret for statens detaljregulering, sier Wyller.

Han har selv ikke reservert seg, fordi han som barnelege ikke støter på den problemstillingen.

DELTA I DEBATTEN: Kristin Clemet skriver om abort og god samvittighet

– Lite respekt. Wyller mener flere leger må forholde seg til tre ulike sett av normer: Statens, profesjonenes og religionenes normsystemer. I dette spørsmålet kommer de tre systemene i konflikt med hverandre.

– Regjeringen oppfører seg som om det bare er ett normsystem som gjelder, nemlig statens. De har lite respekt for de to andre konkurrerende normsystemene, sier barnelegen.

Wyller mener det har en «totalitær effekt» når Staten tvinger sitt normsystem på leger.

– Dette er et grunnleggende demokratisk problem fordi demokrati også handler om å respektere andres overbevisninger, mener han.

– Større potensial. Fastlege Eilif Haaland fra Bergen er blant dem som har tatt initiativ til oppropet. Han tror enda flere vil signere.

– Jeg synes det er veldig gledelig, men jeg tror potensialet er betydelig større. Underskriftskampanjen fortsetter på ubestemt tid, sier Haaland.

Haaland tror engasjementet betyr at helsepersonell ser farene, og at de derfor vil protestere mot en ideologisk styring.

– Rundskrivet setter vår samvittighetsfrihet til side. Vi har fått innspill fra nasjonale og internasjonale menneskerettighetskjennere, som mener at dette er et alvorlig angrep mot menneskerettighetene i Norge, påpeker Haaland.

– Som nasjon må vi ta vare på vårt rykte som forkjempere for menneskerettighetene, ellers vil Norges rykte svekkes internasjonalt, sier Haaland.