Presser frem blåblå reformer

Fredag kom Bent Høies justerte reform om fritt behandlingsvalg, som allerede i startfasen møtte protester.

Oppstyret følger de blåblå: Kommune-Norge protesterer kraftig mot å endre konsesjonslov og boplikt. Og i saken om søndagsåpent er regjeringens originalforslag i praksis nedstemt alt før høringen begynner.

– Vi ser en ideologisering av norsk politikk. Mindretalls­regjeringen legger an en ganske annen linje enn den politisk tradisjonelle hvor forslag og reformer innrettes for til slutt å hente inn flertall, sier valgforsker­ ­Anders Todal Jenssen ved NTNU i Trondheim.

I saken om søndagsåpent vekker regjeringen undring hos støttepartiene. Det er både fordi hovedbegrunnelsen er utpreget ideologisk der forklaringen er «tilbud og etterspørsel». Dessuten lanseres saken i en upragmatisk form som ikke er i nærheten av stortingsflertall.

LES OGSÅ: Søndagsåpent kan bli miljøbombe

«Sette fri»-preg

Vårt Land har gjennomgått regjeringens etter hvert fyldige rekke av høringer og forslag. Rekken er blitt lang av saker der enten høringsinstanser tungt vender tommelen ned eller protestene er tydelige.

På flere felt handler det om, som blåblå statsråder uttrykker det: «Sette fri fra staten», «valgfrihet» eller sikre folks «egen ­eiendom».

– Er det unormalt av et ­regjeringsvant parti som Høyre å opptre slik?

– Ja, de utfordrer klart mulig­heten til gjenvalg. Før ­dagens styre hadde Norge bare hatt én regjering med like ytterliggående basis: Kåre Willochs rene Høyre-regjering fra 1981-83. Mange av fremstøtene den gang minner om dagens, svarer professoren i statsvitenskap.

LES OGSÅ: – Spørsmålet nå er ikke om KrF skal inn i regjering, men om vi fortsatt skal være et støtteparti

Frps press

Men dagens Høyre­-Frp-regjering opptrer tydeligere:

For selv om den folkelige motstanden er stor, fremmer de altså sin egen, «ideologiske» politikk. Ifølge Todal Jenssen signaliserer Solberg-regimet et grunnleggende ønske om mindre statlig ­styring og frigjøring fra en ­regulerende, «klam hånd».

– Retorikk og argumentasjon understreker høyrepreget. I praksis har det endt litt som Olav Thon sa før valget, ­
forklarer Todal Jenssen.

Da rykket nemlig milliardæren inn annonser der det het at «et sterkt Fremskrittsparti gjør det lettere for Høyre å føre høyre­politikk».

Følg oss på Facebook og Twitter!

Tester ut Venstre

– Regjeringen har nok mer krutt på lager. En del av de sakene de fremmer bærer preg av en utprøving, spesielt av Venstre. Der kan de jo finne flertall for deler av politikken sin. Men kjører de for hardt mot velgerne, skaper Høyre og Frp problemer med eget gjenvalg, sier valgforskeren.

Selv om en del velgergrupper liker regjeringens ideologiske prosjekt og at staten selger egen eiendom og slankes, kan den lett få et annet, negativt stempel.

Opptrer regjeringen «for ytterliggående» ved å demonstrere sin ideologi, risikerer regjeringen å få et fløypreg over seg. Da er det ikke bare gjenvalg som vil bli problematisk.

For da provoseres også støttepartnerne i sentrum. Ikke bare saken om søndagshandel er uspiselig for KrF. I Vårt Lands gjennomgang er flere av de ferske fremstøtene problematiske for KrF.

LES OGSÅ: Rydder opp i omskjæringsstrid

Lønning-savnet

Etter å ha lyttet til Høyres ideologiske forklaringer om søndagshandel, sa KrF-leder Knut Arild Hareide nylig at «savnet etter Inge Lønning er sterkt».

– Avdøde Lønning var nok den siste i en hel generasjon verdikonservative i Høyre, bemerker Todal Jenssen.

– Hareides observasjon er nok riktig. Det er ikke noen som i ­ettertid har løftet frem Lønnings verdikonservative tradisjon. ­Hareide har større ­problemer med å finne venner i Høyre, sier valgforskeren.

Exit Oslo

Bygde-Høyres gjenkomst og partiets vekst kan ha bidratt til denne svekkelsen:

– Det var fra Oslo-området Høyre fikk sin verdikonservative fløy, der det var høy akademisk kompetanse. Tyngdepunktet i partiet ligger i dag mer i distriktene, hvor interessefeltene er annerledes, bemerker Todal Jenssen.