Nyheter

Politiet bruker millioner på å beskytte ytringsfriheten

Stadig flere arrangement mener de trenger væpnet politi, fordi de skal debattere eller stille ut noe som provoserer.

Torsdag starter konferansen Oslo Symposium. Utenfor står bevæpnet politi, et stadig vanligere syn. Pegida-demonstrasjoner, debattmøter på Litteraturhuset i Oslo, kunstnere og forfattere som vil provosere eller utfordre – ytringsfriheten har en pris i kroner. Politiet tropper opp, med bevæpnet personell og sørger for sikkerheten til deltagere og publikum.

I Oslo-politidistrikt er dette en stor post på budsjettet.

– Vi snakker om titalls millioner av kroner og det har økt betraktelig etter terrorangrepene i København og Paris, sier Johan Fredriksen, stabssjef ved Oslo politidistrikt.

LES OGSÅ: Norsk synagogering går verden rundt

Han understreker at tallet er upresist fordi dette ikke er en egen post, men at Oslo-politiet bruker store summer på dette.

I tillegg til tilstedeværelsen under selve arrangementet brukes det også penger på forarbeid, for å forhindre sammenstøt under arrangementet.

Fredriksen mener det er naturlig at politiet vokter ytringsfriheten.

– Vi har en generell trusselvurdering som er høyere enn normalt i Norge nå. Samtidig er folk blitt mer på vakt og tenker på hva som kan kanskje etter terrorangrepene i København og Paris.

LES OGSÅ: «Charlie og ytringsfriheten»

Bare i startgropen

Bjarte Ystebø arrangerer Oslo Symposium. Han tror at politiet kommer til å bruke stadig flere millioner i fremtiden på å sikre ytringsfriheten.

– Kampen om ytringsfriheten har så vidt begynt, derfor må vi fortsette med det vil holder på med, og politiet må fortsette å beskytte ytringer, sier Ystebø til avisen Dagen.

Nasjonalt vet ingen hva denne politibeskyttelsen av ytringsfriheten koster. Politidirektoratet har ingen samlet oversikt over hvor mye penger som brukes til sikring av ytringsfrihet nasjonalt. Det er det enkelte politidistrikt som prioriterer dette i sitt distrikt.

LES OGSÅ: Terroren kommer nærmere Norge

Spør om hjelp

I Oslo politistrikt sier Johan Fredriksen, at arrangører stadig oftere søker hjelp fra politiet.

– Vi kan ikke si nei til denne typen oppdrag. Ytringsfriheten står sterkt. Når den er truet, er vårt oppdrag å beskytte den. Men det vi må vurdere, er rett ressursuttak til rett tid.

Har du forståelse for at noen kan synes at bevæpnet politi skaper mer frykt enn trygghet?

– Folk glemmer fort hva som kan skje. Det er ikke slik at politiet ikke har andre ting å gjøre. Når vi er til stedet er det fordi vi mener det sikkerhetsbehov.

– Det er viktig å understreke at vi ikke er bevæpnet når vi håndterer ordinære demonstrasjoner. Er det derimot en mulig terrortrussel eller spesifikk trussel mot et arrangement kan vi bevæpne oss, sier Fredriksen.

LES OGSÅ: Norsk Pegida-leder fratatt deltidsjobben

En gang for lite

Marit Egaas, er kulturhussjef ved Sølvbegeret kulturhus i Stavanger, der de åpnet en karikaturutstilling rett etter terrorangrepene mot satireavisen Charlie Hebdo i Paris.

– Spurte dere politiet om beskyttelse?

– Ja, situasjonen var ganske akutt.

På åpningsdagen sto bevæpnet politi utenfor. At våpen skulle være nødvendig syns hun er en trist utvikling.

– Det er selvfølgelig ikke bra å ha væpnet politi på en utstilling om ytringsfrihet. Men samtidig var det viktig å kunne gjennomføre den som planlagt. For å gjøre det, trengte vi politibeskyttelse denne gangen.

Politiet mente at den reelle faren for et angrep mot utstillingen var svært liten, forteller Egaas. De ville likevel sette inn tiltak på grunn av all medieoppmerksomheten rundt utstillingen.

Hun forteller at kulturhuset alltid tar kontakt med politiet når de mener arrangementer de skal ha kan ha en sikkerhetsrisiko. Det kan være en forfulgt forfatter eller en kunstner som lever med trusler.

– Vi synes det er bedre å ta kontakt en gang for mye enn en gang for litt, sier Egaas.

Avhengig av politiet

Max Hermansen har arrangert pegidademonstrasjoner i flere norske byer. Her går de i tog mot påvirkning fra muslimsk innvandring. Hermansen mener politibeskyttelse er en forutsetning for hans ytringsfrihet.

– Jeg hadde aldri kunnet arrangere demonstrasjonene uten politiets tilstedeværelse.

Hermansen sier han selv kontaktet politiet før den første marsjen i Oslo.

– Politiet må være til sted for at vi i det hele tatt skal ha ytringsfrihet. Det er en gruppe der ute som ønsker at vi ikke skal få fortelle hva vi mener.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Forsker: Kan ikke bevis virkningen

Det finnes ikke vitenskapelig grunnlag som kan si at politiets tilstedeværelse hindrer terror, mener forsker.

Sissel Haugdal Jore jobber på Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger. Hun forsker på nordmenns oppfatning av terror og sikkerhetstiltak. Forskeren påpeker at det er nesten umulig å slå fast hvor stor effekt synlig og bevæpnet politi har for ytringsfriheten, mener hun.

– Det er umulig å lage solid forskning på om tiltakene virker. Om politiet står utenfor med våpen og det ikke skjer noe, kan vi ikke vite om det ville kommet et angrep om de ikke sto der, sier Jore.

Hvor grensene skal gå for når og hvem som skal få politibeskyttelse mener hun forskning ikke kan gi svar på.

– Det finnes ikke et fasitsvar, det er et verdispørsmål. Fordi et synlig og til bevæpnet politi er en forandring i samfunnet vårt, har på en måte terroristene lykkes med å endre samfunnet. Men på den andre siden forventer vi at politiet skal beskytte samfunnet. Politiets tilstedeværelse gjør også at vi kan fortsette å ta utfordrene debatter, og kan være nødvendig for at debattanter skal tørre å stille. Dette er tosidig, sier Jore.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter