Permitterer ansatte etter avtalestopp

Det er stille i gangene på Gry familiesenter. Leilighetene står tomme. Ute på lekeplassen er lekene ryddet pent bort. Bare en liten ledergruppe bestående av tre personer er å finne i lokalene på Grefsen i Oslo. De andre ansatte har fått beskjed om full eller delvis permittering. Senteret har ingen beboere nå.

– Vi skulle ønske at verden var slik at det ikke var behov for oss lenger. Men vi vet at mange familier trenger oss, så det er trist at vi står tomme, sier daglig leder Turid Bååth.

Gry familiesenter har 16 ansatte som utgjør 13,5 årsverk. Senteret drives av Frelsesarmeen.

Flere sliter. Gry familiesenter hadde avtaler med blant annet Oslo kommune, men den siste avtalen gikk ut 1. august. Senteret har ikke fått forlenget avtalene, eller fått nye kontrakter med andre kommuner.

– Det er en dramatisk situasjon for oss. Vi kan ikke leve på ingenting, men vi ønsker å bestå. Vi er i gang med å se på hvilke endringer vi kan gjøre slik at vi overlever denne stille perioden og slipper å stenge helt, sier Bååth.

Men Gry er ikke det eneste familiesenteret som sliter i Oslo. Ved Rachel Grepp (Arbeiderkvinnenes familiesenter) er de godkjent for å huse 15 familier, men har for tiden 8 familier inne. To av dem er i ferd med å flytte ut, og senteret må egentlig ha 12 familier for at det skal gå rundt. Familiehuset Nanna-Marie (Kirkens Bymisjon) har plass til ti familier, men nå er kun én av plassene i bruk. De har aldri hatt mer enn tre familier inne på én gang. Sebbelows stiftelse er for tiden det eneste ideelle familiesenteret med fullt belegg, men daglig leder Mette Svendsen ønsker seg flere kolleger.

– Det handler om å respektere den kompetansen som finnes ved sentrene. Vi er alle avhengige av forutsigbarhet for å kunne drive godt. Oslo trenger flere familiesentre, ikke færre, sier hun.

– Politisk begrunnet. Familiesentrene får brukere ved at kommunen henvender seg til Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat). Bufetat henviser dermed familiene videre til sentrene. Kommunen kan også bestemme seg for heller å benytte seg av egne tilbud, som i stor grad handler om relativt korte hjemmebesøk til trengende familier.

– Det er kjempeflott at bydelene har et tilbud, men det burde ikke være «enten eller». Det ene utelukker ikke det andre. Noen familier har virkelig behov for å bo en periode på et senter, sier Alis Gulden, nestleder ved Rachel Grepp.

Familiesentre er ikke et lovpålagt tilbud som kommunene plikter å ha.

– I perioder med lite midler til rådighet, er det derfor veldig enkelt for dem å droppe å bruke oss. Vi har ingen garanti for at plassene fylles opp. Vi frykter jo at vi ikke skal klare å holde det gående lenger, sier Johnny Ritlef ved Nanna-Marie familiesenter.

Tror kommunen vil angre. HSH, hovedorganisasjonen for handel og tjenester, organiserer flere ideelle aktører innen helse og velferd. Torbjørg Aalborg, som er direktør for de ideelle virksomhetene i HSH, mener familiesentrene gir et unikt tilbud til brukerne.

– Sentrene hjelper de mest sårbare familiene, og behovet er definitivt til stede. Likevel er det en villet politikk at bydelene i Oslo skal tilby hjelp i hjemmet, selv om det ikke blir det samme som å være på et familiesenter, sier Aalborg.

Hun understreker at HSH ikke ønsker å sende folk på institusjon med mindre det er helt nødvendig, men peker på at det i dette tilfellet er snakk om familier med helt spesielle behov.

– Vi roper et varsko for en ensretting på feltet. Vi ser en trend her, der familiesentrene får stadig mindre å gjøre. Det er svært alvorlig hvis de blir borte, sier hun.

Aalborg oppfordrer Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og Oslo kommune til å tenke seg om én gang til før de stenger dørene for godt hos ideelle aktører. Bufdir er det øverste organet til Bufetat.

– Det tar lang tid og mye krefter å bygge opp gode fagmiljøer, men det er en enkel sak å stenge. Jeg tror kommunen kommer til å angre på en slik utvikling.