Peres tror på ungdommen

Den nye generasjon unge er grunnen til at den israelske presidenten tror på fred. Dagens unge, med sine telefoner og Facebook, med sine globale orientering og sin individualisme vil ikke akseptere dagens fastlåste situasjon, mener han.

Enten spørsmålet var fredsløsning med palestinerne, utviklingen i Iran eller den arabiske våren, svarte Peres med å vise til den oppvoksende slekt da han svarte på spørsmål i Nobelinstituttet i dag. Indirekte viste han dermed også at han har mistet troen på dagens politikere.

Peres var tilbake i den tradisjonsrike Nobelsalen 20 år etter at han fikk fredsprisen sammen med Yitzhak Rabin og Yasser Arafat. De fikk den for en fredsprosess som nå ser ut til å ha løpt ut i sanden. Men Peres er fortsatt like ukuelig optimistisk når det gjelder fred med palestinerne. Det er han fordi han tror det er det eneste fornuftige.

– Det som gjør meg så sikker, er at alternativet er blod, fattigdom og undertrykkelse. I dag med alle smartphones, kan du ikke narre folk i lengden. Tålmodighet er ikke å gjenta de samme posisjoner, men å komme opp med noe nytt, sa Peres.

Han mente at styrken ved Osloavtalen var at man ikke prøvde å ta alt i en jafs, men at man begynte med å ta steg i riktig retning. Dessuten hadde det vært en fordel å forhandle i hemmelighet og dermed ikke måtte være utsatt for press utenfra som lett fører til låste posisjoner.

Han beskrev ganske utførlig den forhandlingsløsningen han hadde fått til med palestinernes president Mahmoud Abbas for tre år siden, og berømmet Abbas for hans innrømmelser. Han poengterte at han hadde hatt statsministerens godkjennelse for å drive disse forhandlingene. Men da det kom til stykket, ville ikke Netanyahu være med på resultatet.

På spørsmål fra Gunnar Stålsett om tostatsløsningen nå har noen sjanse, valgte Peres å svare med et langt foredrag om jødenes 4.000 år lange historie, og hvordan de har bevart sin kultur og sitt språk. Det var ikke noe direkte svar på spørsmålet. Men det må nok forstås ut fra at Peres mener en tostatsløsning er det eneste som kan bevare Israel som en jødisk stat.

– Det må to til for å danse tango. Men det må også to til for en skilsmisse, sa Peres.

Da han ble spurt om å nevne noen nålevende personer han beundrer, svarte han med taushet. Det er ikke til dagens politikere, men til framtidas generasjoner han setter sitt håp.

– Vi jøder lager ikke klokker. Vi forholder oss til evigheten, sa han, og la til at hans erfaring er at det beste er å være optimist. Da har man et bedre liv, og dessuten får optimisten ofte rett.