Religion

Pengedryss til religionsforskning

Vi vet for lite om religionens 
betydning for politisk deltakelse i mangfolds­samfunnet, mener samfunnsforsker Cindy Horst.

– Religiøse motivasjoner utgjør en viktig del av vår tids samfunnsengasjement. Blant annet påvirker det flerkulturelle og flerreligiøse samfunnet vi lever i både motivasjonen – og muligheten – til å være aktive samfunnsborgere, sier Cindy Horst, forskningssjef og professor ved Prio (Institutt for Fredsforskning i Oslo).

Nå får Horst og kollegaer ved Prio og andre forskningsinstitutter mulighet til å fylle kunnskapshullene. Deres forskningsprosjekt er blant de utvalgte i Forskningsrådets nye satsing på forskning om religiøse og flerkulturelle samfunn.

Forskningsprosjektene skal ta for seg et bredt spekter av problemstillinger, og 65 millioner har blitt bevilget til totalt åtte prosjekter.

– Forskningsprosjektene kan gi et rikt og bredt bilde av samspillet mellom religion, politikk og kultur – i våre stadig mer flerkulturelle og flerreligiøse samfunn, sier Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet.

Religion og engasjement. For Prio-forsker Horst, som skal studere forutsetninger for samfunnsengasjement, står religiøst og kulturelt mangfold sentralt.

– I kulturelt og religiøst mangfoldige samfunn vil innbyggerne ha ulik forståelse av samfunnsengasjement. Det gjør det viktig å snakke med folk fra sosialt og kulturelt ulike bakgrunner – se på hva det er som motiverer dem til å delta aktivt i samfunnet rundt seg og hvor de faktisk engasjerer seg, sier Horst.

Religion må med. Målet er å studere hva forskjellene i samfunnsengasjement består i, og dets politiske betydning. Det gjør forskerne gjennom å innta et bredt perspektiv på samfunnsengasjement. Ifølge Horst har tidligere forskning på med­borgerskap i for stor grad fokusert på de juridiske og formelle sidene ved demokratisk deltakelse. Sentrale dimensjoner som religion har ikke blitt vektlagt nok.

– Både etnisitet, kjønn, klasse­bakgrunn og religion er nødvendig å se på for å forstå hva som gjør at noen borgere engasjerer seg, mens andre ikke gjør det, sier forskeren.

– Forståelsen av samfunns­engasjement i et flerkulturelt samfunn kan i stor grad variere 
mellom grupper. Det kan òg 
være store forskjeller i hvor 
engasjementet får utløp – lokalt, nasjonalt eller internasjonalt.

Bredere debatt. Det florerer mange påstander om at unges samfunnsengasjement har brutt sammen, men vi vet for lite om dette, mener Horst.

– Det går stadig debatter om unge europeere som ikke deltar i valg, og innvandrere som ikke bidrar i lokalsamfunn. Debattene er ofte for snevert definert. Vi trenger nye – og bredere –måter å snakke om samfunns­engasjement på, tror Horst.

Blant annet trekker hun fram religion som et viktig aspekt for folks motivasjon til å bli «gode» samfunnsborgere.

– Det tradisjonelle fokuset på veldedighet, samt oppmerksomheten rundt det å være en god muslim, en god kristen, god buddhist, gjør religion særlig relevant å studere, forklarer Horst.

Identitet fenger. Forskningsrådsleder Hallén tror interessen rundt resultatene vil bli stor. Han trekker en parallell til interessen rundt grunnlovsforskningen.

– Både grunnlovsforskningen og de nye forskningsprosjektene behandler spørsmål om identitet. Hvordan er koblingene mellom hvem vi er i dag, og utgangspunktet vi kom fra? Forskning rundt kulturelle forutsetninger for samfunnsutvikling, som religion er en del av, har en helt spesiell interesse blant folk, tror Hallén.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion