Partiene: Adopsjon er mødrenes valg

Adopsjon er absolutt et alternativ til abort, mener politikere i Stortingets familiekomité, men det er uansett mødrene som skal ta valget.

20 par er klare til å adoptere norske, nyfødte barn, men det er i praksis ingen barn å adoptere fortalte Vårt Land lørdag.

DISKUTÈR: Bør et barn heller bæres fram og adopteres bort enn å bli abortert?

Rugekasser. – Det er avgjørende at vi ikke oppfordrer kvinner til å fullføre svangerskap fordi noen venter på barnet. Vi kan ikke oppfordre kvinner til å bli rugekasser for barnløse par. Å føde eller abortere er kvinnens valg. Jeg forsvarer selvbestemt abort, sier Rannveig Kvifte Andresen, SVs representant i Stortingets familiekomité.

Hun synes det er feil å koble såkalt samtykkeadopsjon med nyheten om at det uføres abort etter 22. svangerskapsuke.

– Det er forkastelig med senaborter på levedyktige fostre, men ingen må tvinges til å gjennomføre et svangerskap, sier Rannveig Kvifte Andresen.

Penger? Det trengs ikke egne tiltak for adopsjon, mener hun. Ordningene og reglene som eksisterer er tilstrekkelige.

Linda Hofstad Helleland (H) er ikke enig:

– Jeg tror det er riktig og viktig å gjennomgå både praksis og regler for innenlandsadopsjon. Er det for vanskelig å adoptere norske barn?

– Kan det være aktuelt med økonomiske støtteordninger for å få gravide til å bære fram barn til adopsjon?

– Umiddelbart er jeg skeptisk til dette. Det er en fremmed tanke at det skal gå an å tjene penger på å føde barn, sier Linda Hofstad Helleland.

Informasjon. Ideen får heller ikke støtte hos Christina Nilsson Ramsøy, Senterpartiets representant i familiekomiteen. Unge mødre bør heller oppmuntres til å beholde barnet enn å bære det fram til adopsjon. Skal en bruke penger, bør de i større grad gå til unge foreldre enn til eldre par som gjentatte ganger søker hjelp til å bli gravide.

Sammen med flere parti i komiteen mener Nilsson Ramsøy at informasjon om adopsjon som alternativ til abort er viktig.

– Abort er det vanlige når en ikke ønsker å beholde barnet. Jeg tror flere kan velge adopsjon hvis de får støtte og informasjon.

Tabu. Solveig Horne (Frp) mener også at adopsjon burde framheves som alternativ til abort. Samtidig peker hun på det hun mener er et hinder for at mødre bærer fram et barn til adopsjon:

– Det er kanskje lettere for en kvinne å leve med en abort enn å vite at det går rundt et menneske som etter hvert vil oppsøke henne. Går man synlig gravid i flere måneder, kan det være vanskelig å få aksept for at barnet blir adoptert bort. Dette er kanskje mer tabu enn abort, sier Horne.

Hun mener det ikke finnes fasit svar rundt denne problematikken. Det er uansett kvinnen som må ta valget.

Frp vil diskutere tiltak for å gjøre adopsjon lettere, sier hun, men har så langt ingen konkrete forslag.

Gunn Karin Gjul (Ap) advarer mot at abortnemdene skal påvirke mødre til å adoptere bort i stedet for å abortere.

– En vanskelig situasjon blir da enda mer krevende, sier hun.

De som får avslag i abortnemnda henvises til veiledning. Her må muligheten for å adoptere presenteres.

Solidaritet. – Er det ingen solidaritet mellom de uønsket gravide og de ufrivillige barnløse? spurte Kjell Ingolf Ropstad, KrF-representant på Stortinget, på sin blogg i august i fjor.

Uttalelsen skapte reaksjoner. I ettertid ser han at han kunne formulert seg litt annerledes, men han står fast ved at det burde vært mer informasjon om adopsjon som et alternativ til abort.

– Jeg burde nok formulert meg noe annerledes. En del av den responsen jeg fikk tyder på at adopsjon kan være et alternativ. Ikke for mange, men for noen. De vil kjenne det trygt å vite at barnet vil få det godt, sier Kjell Ingolf Ropstad.