Opphold på Vestbredden åpnet øynene til sionist og Israel-venn Anne Sender

Anne Sender var leder og forstander i Det Mosaiske Trossamfund fram til i fjor. Hun kaller seg en glødende sionist og Israel-venn som har jobbet mot antisemittisme hele livet. Som deltaker i det kirkelige ledsagerprogrammet, fortonte likevel ting seg annerledes enn det hun tidligere hadde lest og hørt andre fortelle om det palestinske området.

LES OGSÅ: Anne Senders kronikk «Sløret er borte»

– Hva gjorde mest inntrykk på deg?

– De minst ressurssterke palestinerne i Øst-Jerusalem og på Vestbredden er brikker i et spill som bunner i en politisk konflikt. De blir hverken ivaretatt av palestinske eller israelske myndigheter, og havner mellom barken og veden – der tilfeldigheter rår. Resultatet blir lidelse for både folk og enkeltindivider.

NETTMØTE: Anne Sender svarer på spørsmål fra deg torsdag klokken 13. Still spørsmål allerede nå.

– Hvorfor er det blitt slik?

– Jeg så virkningen av politikken jeg visste om fra før av. Det var en veldig sterk emosjonell opplevelse. Det gjør det vanskelig å sette opplevelsen inn i en humanitær sammenheng, fordi det tross alt var et ensidig og personlig møte.

Ikke fotballkamp. Hun lot seg imponere av hva Israel greier å håndtere i en vanskelig situasjon. Men hun var tilsvarende skuffet over den diskrimineringen som pågår, og er i strid med landets egne demokratiske lover.

– Israel har både vilje og styrke til å gjøre noe med det, men de gjør det ikke. Jeg tror det skyldes den høyredreide politikken i landet, hvor dessverre jussen går på bekostning av politikken.

– Hvordan vil du bruke erfaringene fra oppholdet ditt?

– Prøve å få både Israel-venner og Palestina-venner i Norge til å innse at det ikke nytter å kjempe mot hverandre, hvis målet er å få en slutt på konflikten. Det er ikke en fotballkamp dette. Det er heller ikke slik at en part er snill og den andre er slem, slik det ofte blir framstilt. Flere bør gå i seg selv og se utover sitt eget ofte snevre synsfelt.

Visjoner og profetier. – Hvorfor er noen blitt så ensporet i sitt syn på dette?

– Jeg tror det er fordi de legger så mye av sitt eget i det: Sin egen identitet, både politisk, ideologisk og teologisk. Flere har også et sterkt ønske om at de skal få oppleve at de får rett i sin tid. Det handler om politiske og bibelske visjoner, og personlige profetier som for enhver pris skal oppfylles.

– Hva synes du om at noen bruker Det gamle testamente som referanseramme?

– Det er ok så lenge de aksepterer at det er en konflikt som må løses. Og at det er to folkegrupper som må løse den. Ellers kan det tippe over i fanatisme, slik det dessverre har gjort for enkelte.

– Hvem tenker du på?

– Grupperinger i både i den pro-israelske og den pro-palestinske leiren. De som støtter vold og ulovligheter. Det blir ikke fred av slikt. Man forlenger i stedet konflikten.