Nyheter

Ønsker Robin Hood – ikke sosialdemokrati

Forskjellen mellom fattig og rik er stor i Den norske kirke. Og nå spisser kampen seg til om pengene.

Finn ut hvor mye din kommune bruker på kirken i vårt interaktive kart her (ekstern lenke) eller se nederst i saken!

– Vi er nødt til å begynne å se nærmere på økonomien i Den norske kirke, sier Robert Wright, kirkeverge i Oslo.

I et interaktivt kart presenterer vi nå de store forskjellene i Kirke-Norge. Her kan du sjekke hva din lokale kommune bruker på kirken. Tallene stammer fra Statistisk sentralbyrås årlige kommunerapportering (Kostra).

De rike får mer

I Vårt Land tirsdag uttalte forfatter og tidligere dominikanerpater Kjell Arild Pollestad at «sosialdemokratiet griper helt inn i kirkerommet».

– Kirken er sosialdemokratisk på det vis at den er landsdekkende, med en minstebetjening i form av prest, kirketjener, kirkemusiker og trosopplæring i alle kommuner, sier Øystein Dahle i KA, Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon.

Men når det likevel er store forskjeller fra menighet til menighet, handler det om to forhold, påpeker Dahle: Ulike kommunebevilgninger og ulik frivillighetskultur.

– Hvordan slår forskjellene ut?

– Det er særlig på to områder. Kulturarbeid, og diakoni. Her finnes det ingen grunnbevilgning, og de lokale felles og menighetsrådene må selv finne midler, sier Dahle.

LES OGSÅ: – Vi har fått ny statsreligion

De kirkene som har et omfattende kultur- eller diakoniarbeid, har ofte en sterk relasjon til kommunen, samt stor oppmerksomhet på dette i menigheten. Og slikt arbeid bidrar i neste omgang til å gi kirken stor legitimitet i lokalsamfunnet, påpeker Dahle.

Han synes kampen om å få penger fra kommunen og del i de frivillige ressursene har spisset seg til de siste årene.

– Kampen om både offentlige og frivillige ressurser for å bygge ungdomstilbud, kulturtilbud og diakoni er blitt tøffere. Og jeg synes at jeg ser en tendens til at de som er gode blir enda bedre, mens de har lite fra før får enda mindre, sier Dahle.

Jesus for penga

Den norske kirke i hovedstaden har de siste årene hatt store utfordringer med økonomien.

– Vi er nødt til å begynne å tenke etter hva et kirkebesøk koster. Det har vi ikke tenkt nok på frem til nå. Skal vi være en fremtidsrettet kirke må vi begynne å se på hvordan vi får mer Jesus for pengene. Det betyr ikke alltid å strekke alt tynnere og tynnere utover. Men vi må vite at vi får en effekt av det vi gjør, sier Wright.

Følg oss på Facebook og Twitter!

I Oslo har forskjellene vært store mellom menighetene. Menighetene i Groruddalen har hatt færre kirkelige handlinger, men holdt til i folkerike områder som Wright tidligere har omtalt som misjonsmark. Samtidig har sentrumsmenighetene sittet med store egne fond. Fellesråd og bispedømmeråd har tidligere ønsket at disse ressursene kunne komme flere til gode. Wright opplever at kirkene i Oslo er blitt rausere med hverandre enn før. Men rike menigheter kan ikke nødvendigvis regne med å få samme bevilgninger som fattige menigheter, påpeker han:

– Vi må se på hvordan ressursene kan brukes best. Og det er ikke sikkert at vi vil være sosialdemokrater på et slikt vis at vi fordeler de kommunale midlene jevnt utover. I stedet må vi se hva vi skal satse på. Da kan det være at menigheter som har store egne ressurser kanskje vil mindre enn de som har mindre. På den måten at vi må gjøre litt som Robin Hood.

– Er det realistisk å opprettholde en kirke i hver grend i fremtiden?

– Nei. I Oslo må vi bruke andre virkemidler. Det vil bety færre gudstjenester og færre kirker i bruk over tid. Men Oslo er en by full av trosmennesker, og det kan være med på å utvide det totale kirkelivet at katolikker, migrantmenigheter og andre frimenigheter kan ta i bruk kirkene våre, sier Wright.

Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter