Nyheter

Ønsker hijab i politiet

Politi og dommere med hijab kan bli resultatet hvis regjeringens livssynspolitiske utvalg får viljen sin.

For halvannet år siden satte kulturminister Anniken Huitfeldt ned utvalget som skal utmeisle landets nye religionspolitikk.

Vårt Land har gjennom korrespondanse og samtaler fått innblikk i arbeidet til utvalget, som altså vil rydde plass til hijab, kors og andre religiøse symboler i det offentlige rom.

Det kan bety at Tros- og livssynspolitisk utvalg vil konkludere med at både politi og dommere skal kunne bære hijab, noe som ikke er tillatt i dag.

– Vi må tåle å bli eksponert for andres religion, enten vi møter en imam i en sykehuskorridor eller politi med hijab, sier et medlem av utvalget.

Kombiløsning går. Spørsmålet om religiøse symboler er ett av mange vanskelige spørsmål som er blitt drøftet inngående i utvalget, som ledes av Sturla Stålsett.

Ønsket om å beholde et mangfoldig, stort religiøst rom i Norge ser ut til å samle utvalget. Et annet medlem bekrefter utvalgets holdning:

– Ut i fra diskusjonen i utvalget føler jeg meg helt sikker på at religiøse hodeplagg må kunne kombineres både med dommerkapper og politiuniformer. Diskusjonene om denne saken har vært konkrete, sier medlemmet.

Ikke-fransk. Stålsett er tydelig på at Norge går i en annen retning enn Frankrike, som går lengst i Europa i å forby bruk av hijab.

– Så utvalget vil ikke lande på noen fransk, sekulær løsning?

– Det vil prege konklusjonen vår at vi på ingen måte vil gjemme bort eller redusere nærværet av religiøse symboler. Vi ønsker å legge til rette for at mangfoldet kan være robust, sier Stålsett.

I en kronikk i dagens avis skriver Stålsett at det bør være opp til den som bærer det religiøse symbolet å fortolke hvilken mening symbolet har. Spørsmålet om politikvinner kunne bruke hijab til uniformen utløste en høylytt debatt for tre år siden etter at Politidirektoratet foreslo å tillate hijab.

Et av de mest brukte argumentene var hvordan en slik uniform med hijab ville virke på nordmenn og deres tiltro til politiet. Stålsett argumenterer mot et slikt ståsted.

«Det taler for at en ikke innskrenker trosfriheten til symbolers eventuelle virkninger på andre», skriver han i en kronikk i dagens Vårt Land (side 22-23).

Trakk forslag. Spørsmål om religiøse plagg har tidvis gitt opphetet samfunnsdebatt. Etter sterke reaksjoner ble forslaget om hijab i politiet trukket tilbake av daværende justisminister Knut Storberget.

Etter den tid har Arbeiderpartiets integreringsutvalg foreslått å sette en grense for hijab ved enkelte offentlige myndighetsroller som både politi og dommere.

Utenfor Norges grenser blir rommet for religiøse symboler trangere i enkelte land. Frankrike vedtok i 2004 en lov som forbyr iøynefallende religiøse symboler i offentlig skoler.

• I april i fjor ble det også forbudt for kvinner i Frankrike å være det heldekkende sløret niqab.

• I september i fjor ble det også ulovlig å be ute på gata i Paris fordi bønn på gata er «uverdig» og «bryter med de sekulære prinsippene» som den franske staten er bygget på, ifølge innenriksministeren.

Snakker detaljer. Entydige signaler fra Stålsett-utvalget tyder på at de går i stikk motsatt retning av Frankrike.

Om temaene niqab, burka, hijab – og alle andre symboler sier Stålsett:

– Noe av dette må drøftes i minste detalj. Er det et tros- og livssynsspørsmål? Eller har det egentlig med arbeidslivets spilleregler å gjøre? Alle slike spørsmål er egnet til å fatte konklusjoner, men det er for tidlig for meg å flagge noe eller si hva vi lander på. Men vi kommer til å ta stilling.

Det ligger også i utvalgets mandat at Norge skal føre en «aktivt støttende tros- og livssynspolitikk». Utvalget skal ta utgangspunkt i at statens fremste oppgave i tros- og livssynspolitikken er så sikre og beskytte tros- og livssynsfriheten, heter det.

Omfattende arbeid.– Hvor mye har utvalget landet til nå?

– Oppgavene og temaene er omfattende. Vi har en stram plan, men tidsrommet er egentlig bra. Så vi kommer i havn.

Utvalget har kartlagt at de temaene de må diskutere seg igjennom, egentlig berører 12 departementer.

– Hva har vært vanskeligst til nå?

– Avveiningen mellom prinsipper og det vi møter hverdagen. Utvalget er godt sammensatt, så mange aspekter er kommet frem, svarer Stålsett.

Les mer om mer disse temaene:

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter